Valhall er et legendarisk sted i norrøn mytologi. Det er her vikingkrigerne blir tatt imot etter å ha falt i kamp. Men hva representerer det egentlig for det skandinaviske samfunnet? Vi forteller deg alt i denne artikkelen.
Valhall, et sted knyttet til gudene
Den første omtalen av Valhall finnes i to anonyme dikt. Det første hedrer kong Erik Blodøks, som ble drept i 954 i York, den engelske byen erobret av den store hæren. Det andre hedrer bortgangen til Håkon den gode av Norge, en annen stor konge. Han døde også i kamp, i 961. Disse to tekstene beskrev et aristokratisk livssyn, ettersom bare noen få privilegerte, nøye utvalgte, hadde tilgang.
Den eldre Edda beskriver Valhall slik: «Gladsheim er den femte kalt, der den gylne glansen fra hallen har spredt seg over verden; den legendariske Valhall, hvor Odin hver dag velger ut Einherjene som har falt i kamp.»
Når man kjenner betydningen av de hellige tekstene i Edda, kan man umiddelbart si at dette er et mytisk sted. I norrøn legende finnes det 9 verdener, inkludert Åsgard. Det var på dette stedet (bygget av Bors sønner: Vilje, Ve og Odin) at æsene, deriblant Grimne, levde. Dette navnet er en annen måte å kalle den viktigste norrøne guden Odin på – ganske stilig, ikke sant?
Disse 9 verdenene er for øvrig bygget på verdenstreet, som viser seg å være Yggdrasil. Det var altså i Åsgard man fant guddommenes fabelaktige tempel, Valhall. Etymologisk kommer ordet Valhall fra det norrøne Valhöll. Det består av «valr», som betegner de døde på slagmarken, men også dyret hest, og «hǫll», som betyr hall. Snorres Edda kan også tolkes som palasset, og det kalles også de dødes hall.
Hvordan ser vikingenes Valhall ut?
Valhall beskrives som et svært stort palass. Det er så høyt at ifølge enkelte kan man ikke se toppen. Taket består av gylne skjold, sannsynligvis av bjørk. Det er ikke overraskende å se en slik gjenstand, som er tett knyttet til norrøn kultur. Krigsspyd var også til stede. Skalden Tjodolv fra Kvine beskrev det slik:
«Under steinkastene,
de kloke krigerne
lot på ryggen skinne
Bjørkebarken fra Svaftnes hall.»
Vikingdiktet Grimnismål sier blant annet at palassets tak er dekket av rent og glitrende gull. I Valhall fant man Hlidskjálf. Dette stedet betegner høysetet som Odin kunne sitte i for å observere alle verdener, inkludert menneskenes verden og alt som foregikk. Den mektigste vikingguden blir for øvrig noen ganger kalt Hlidskjálfs herre i skaldediktningen.
Valhall inneholder 640 dører. Hoveddøren voktes av ulver, med ørner flyvende over. Dette forhindrer ethvert angrep utenfra. Foran denne døren finner man også treet Glasir, som består av blader av gull. Det sies for øvrig at det er en metafor for gull.
Innvendig har palasset enorme seter i skinn fra drager og legendariske beist. Det finnes også bord og velutstyrte buffeer for å ta imot de døde slik det sømmer seg. Disse beboerne i vikingenes paradis blir losjert og matet til tidenes ende, noe vi skal se nærmere på senere. Men hvem får egentlig tilgang til Valhall?
Flere steder i Valhall
Valhall er stedet hvor de mest fortjente vikingkrigerne samles. På slagmarken blir de valgt ut av valkyriene, døtre som guden Odin skal ha plukket ut nøye. Noen krigere som ønsket å overleve slagene, våget ikke å se opp mot himmelen, for ikke å tiltrekke seg oppmerksomheten til valkyriene som kunne la dem falle for å hente dem.
Man må vite at det ble gjort et skille mellom stedene for de døde.
Helheim tok imot de som døde av alderdom, sykdom og andre dødsfall som ifølge dem ikke var verdt å hedre. Boligen, forkortet til Hel etter gudinnen Hel, datter av Loke. De ulike tekstene beskriver stedet som mørkt, tåkete og kaldt. Det er befolket av skikkelser som kjempen Hraesvelg eller Garm, som var en monstrøs hund. De som havner i Hel, bærer for øvrig på en viss vanære.
Fólkvangr, til ære for Frøya, er hjemmet til vikingene som har kjempet for å beskytte sine familier, klaner eller andre defensive oppdrag. Det stedet som også kalles «folkevangen», beskrives som et sted nær et landlig paradis, men også et sted for hvile og belønning.
Valhall er for vikingene som falt i angrep. De vier sin eksistens til krig, og det er derfor det mest prestisjefylte stedet for skandinaviske krigere.
Et hellig paradis for vikingene
Når de ankommer dette store paradiset, tar krigerne navnet Einherjer. Det er «de som utgjør en hær» og de som døde på slagmarken med våpen i hånd.
Det er nettopp derfor vikingene hadde en viss dragning mot kamp. De ønsket ikke å skuffe sin gud ved å ikke bli tatt imot i paradiset, og det er dette som ga dem deres store styrke til å seire.
Vær klar over at livet til en vikingkriger var spesielt kort. De mange reisene og plyndringstoktene var svært farefulle, og det førte til at få vikinger ble over førti år. Det evige livet i Valhall tiltrakk seg særlig aristokratiske krigere. Siden vi vet at mange vikinger ønsket makt, representerer dette en betydelig del av befolkningen. Det sies at Valhalls hall inneholdt hundretusener av krigere, omtrent 614 400.
De mest adelige krigerne og lederne var i tilbedelse foran Odin. Bøndene tilba særlig Tor for å sikre fruktbarhet for jorda si. Bilskirnir er for øvrig et palass som huset tordenguden.
Valhall utgjorde derfor en viktig motivasjon for vikingene. Den gjorde det mulig å eliminere frykten under kamp, og dermed bli fryktet av sine motstandere. De skandinaviske krigerne kunne slik beseire overlegne styrker, mens en annen sivilisasjon kunne ha mistet moralen på grunn av de mange falne på slagmarken. Noen kunne ha utrolige evner, som berserkeren, som gikk inn i et hellig raseri som gjorde ham overmenneskelig.
Den kristne lærde Snorre Sturlasson lærte oss at Odin også var kjent under navnet Valfader, altså de falnes far. Vikingene som falt tappert i kamp, var som hans adoptivsønner. Det var for å nyte en slik ære at de var villige til å risikere en blodig død.
Mat for krigerne
Som beskrevet tidligere, blir krigerne som ankommer Valhall tatt imot med en stor fest. De blir matet og losjert til tidenes ende. Einherjene livnærer seg av kjøttet fra galten Særimne. Dette dyret kommer til live igjen hver kveld for å bli spist neste dag. Det blir kokt hver dag av kokken Andrimne i kjelen hans, Eldrimne. Bare Odin spiser ikke. Han drikker bare vin som måltid og gir maten sin til ulvene sine.
Når det gjelder drikke, drikker vikingene melk fra geita Heidrun. Det er faktisk mjød, en svært populær drikk i denne delen av Nord-Europa. I Valhall beiter geita på bladene fra treet Lærad. Det kalles Hléraðr på norrønt, som betyr «den som gir hvile». Dette treet gir også næring til hjorten Eiktyrne. Det sies om ham at han drenerer så mye vann gjennom geviret sitt mot verdenen Hvergelmir, at det er fra ham alle elvene i æsenes domene stammer.
Banketten, som er rikelig slik at hver kriger kan spise seg mett, blir servert av de samme valkyriene som kom for å hente vikingene som falt i kamp.
Ragnarok og Valhall
Hver dag blir einherjene vekket av hanen Gullinkambi. De kler på seg, tar på seg rustningene og kjemper mot hverandre i en innhegning, helt til de dreper hverandre, på Idavolls slette. Hvis de kan gjøre dette, er det fordi de kommer tilbake til livet etterpå. Krigerne kommer så tilbake fra innhegningen med hester for å ta dagens første måltid, rundt klokken 9 om morgenen. Dette vil for øvrig vare en stor del av dagen. Hver kveld blir den enorme galten Særimne fortært.
Vafþrúðnismál, det tredje diktet i Edda, beskriver dette øyeblikket:
«Alle einherjer
i Odins tun
hugger hver dag hverandre.
De velger de falne,
så rir de fra kampen hjem.
Sammen sitter de så, forsonet.»
Krigerne i Valhall venter på dagen da palassets 640 dører skal åpnes slik at de kan utkjempe Ragnarok-krigen, på siden til æsegudene.
Snorre Sturlasson beskriver dette øyeblikket:
«Åtte [store] hundre einherjer
skal gå ut samtidig gjennom hver dør
når de skal kjempe mot ulven.»
Dette slaget representerer verdens undergang ifølge norrøn mytologi og kalles Ragnarok. Dette siste slaget, mellom æsene og kjempene, markerer døden for menneskene og de ulike gudene som deltar. Slaget finner sted på Vigrids slette.
Einherjene skal der møte forferdelige skapninger. Den mektige Midgardsormen (også kjent som Jörmungand) som steg opp fra havet, vil sprute gift i alle retninger og forårsake enorme bølger over landene. Han vil bli drept av Tor, som selv vil bukke under for sine sår. Ildkjempen Surt vil sette Åsgard i brann.
Dette slaget vil kreve mange liv. Ulven Fenris bryter seg løs fra lenkene sine og vil drepe Odin. Loke, listens gud, som leder kjempene under dette slaget, vil drepe hverandre med Heimdall, hans motsatte guddom.
Valhalls tilstedeværelse i kulturen
Vikingenes paradis er et svært kjent sted og ofte nevnt i norrøn mytologi. Det er derfor logisk å se det representert ved mange anledninger, i ulike kulturelle verk.
Valhall gir navn til ulike musikkstykker innen sjangeren heavy metal, og spesielt viking metal. Band som Amon Amarth eller Bathory har brukt det som tittel på en av sangene sine. Rockebandet 30 Seconds to Mars har også laget en beskrivelse av det.
Visuelle verk refererer også til det. I videospillsektoren henviser den svært populære Final Fantasy-sagaen ofte til det. I Skyrim, utgitt i 2011, heter de norrøne krigernes paradis Sovngarde. Assassin’s Creed-sagaen, en av de mest solgte, lanserte for øvrig en utgivelse mot slutten av 2020, Valhalla, om vikingenes univers. Seriene Vikings og The Last Kingdom tar også opp temaet svært ofte, mens i Mad Max Fury Road håper Warboys å komme til Valhall.
Kunstneren Peter Madsen skapte tegneserien sin med navn etter vikingenes paradis i 1979. En dansk tegnefilm, utgitt i 1986, er inspirert av dette og illustrerer Snorres Edda. Komponisten Richard Wagner skapte operaen Ragnarok, der et 6-minutters stykke er utformet som gudenes inntog i Valhall. Teaterstykket Valhalla, regissert av Sara Lemaire og Anna Nilsson og produsert av det belgiske kompaniet Petri Dish, er et annet eksempel.
