Hver morgen sender Odin ut to ravner over verden. Om kvelden kommer de tilbake for å fortelle ham alt de har sett. Men i Grímnismál slipper guden en setning som få kjenner til: han innrømmer at han er redd.
Tanke og Minne
De to fuglene heter Huginn og Muninn — «Tanke» og «Minne». De er Odins øyne og sinn spredt over de ni verdener. Og guden betror seg: han frykter at Huginn ikke skal vende tilbake, men han frykter enda mer for Muninn. Med andre ord frykter visdommens gud mer enn noe annet å miste hukommelsen. For en kultur der kunnskap ble overlevert muntlig, uten utbredt skriftkultur, er dette den dypeste angsten som finnes.
Ravnen, krigens banner
Ravnen var ikke bare et poetisk bilde. Flere vikinghærer kjempet under et ravnebanner, hrafnsmerki — et trekantet banner som ifølge krønikene varslet seier når den broderte fuglen så ut til å baske med vingene. Å se ravner sirkle over en slagmark var å se Odin selv vise interesse for utfallet av kampen.
Et symbol på intelligens
Å bære ravnen er derfor ikke å vise frem et dystert varsel: det er å kreve tanken, minnet og blikket som omfavner alt. Det stikk motsatte av klisjeen.
