Det finnes ikke «én» viking-stil, men en rekke etterfølgende stiler. Den norrøne kunsten i vikingtiden utviklet seg over mer enn to århundrer, gjennom en håndfull stiler som spesialister i dag kan datere nesten som geologiske lag.
Treverk først
Den store skandinaviske kunsten var først og fremst en trekunst, og den har sjelden overlevd. Det spektakulære unntaket er Osebergskipet i Norge: baugen, sledene og dyrehodene som ble funnet der, er dekket av flettemønstre med en forbløffende detaljrikdom, bevart av leiren. Det er vårt beste vindu inn til hva vikingene faktisk så i sine egne hjem.
En historie i flere etapper
Arkeologer skiller mellom en rekke stiler som avløser hverandre: Broa-Oseberg, deretter Borre, Jelling, Mammen, Ringerike og til slutt Urnes. Hver har sitt kjennetegn – «gripedyret» fra Borre, de store dyrebåndene fra Urnes. Sistnevnte stil lever videre inngravert i treverket i en norsk kirke, Urnes stavkirke, som har gitt stilen navn og står på UNESCOs verdensarvliste.
Guder i hjemmet
Nordboerne laget også små figurer av sine guddommer – gjenstander for tilbedelse eller amuletter som man hadde hjemme. Å dekorere hjemmet med et norrønt motiv er derfor ikke et moderne innfall: det er å videreføre en svært gammel tradisjon.
Våre viking-dekorasjoner, våre bilder og våre statuer gjenskaper dette repertoaret av flettemønstre og figurer.
