I et vers i Grímnismál, et av diktene i den eldre Edda, kommer Odin med en overraskende innrømmelse: I Valhall spiser han ingenting. Vin er nok for ham. All maten sin gir han til de to ulvene sine, Geri og Freki.
To navn, samme sult
Geri og Freki betyr omtrent det samme: «den grådige», «den glupske». Dette er ikke kjæledyr, men faste følgesvenner for krigens og visdommens gud. Der ravnene hans representerer blikket og tanken, legemliggjør ulvene den ville, rovdyraktige siden som Odin holder ved sin side i stedet for å benekte den.
Ulven, venn og fiende
Dette er hele den nordiske nyansen: Det samme dyret kan være både en velsignelse og en trussel. Odins ulver går ved hans føtter, men en annen ulv, Fenrisulven, er skjebnebestemt til å sluke selve Odin ved Ragnarok. Nordboerne plasserte ikke ulven i kategorien «god» eller «ond»: De så på den som en kraft, fryktinngytende og fascinerende, avhengig av hvilken side den tjente.
Å bære ulven
Det er derfor ulven er et av de sterkeste motivene i nordiske smykker: Den uttrykker ikke mildhet, men selvsikker kraft. Geri og Freki er den trofaste versjonen av dette – styrke i visdommens tjeneste.
Våre ulvesmykker viderefører dette motivet.
