På jakt etter Odin og Valhall
Vikingene er ofte kjent for sine brutale plyndringstokt. Denne oppfatningen har ført til at mange tror at vikingkrigerne var enkle plyndrere uten ære. Virkeligheten er imidlertid langt mer nyansert. Gjennom tidene utviklet deres små angrep seg til faktiske territorielle invasjoner, noe som gjorde det mulig for krigsherrer å oppnå høy sosial status, eller til og med bli konger. La oss sammen se på tre av de mest legendariske vikinghærene.
Den store hedenske hæren
Når man søker etter “vikinghær” på internett, er det første resultatet ofte den store hedenske hæren. Denne hæren er faktisk en av de mest berømte og blir ofte ansett som den beste på grunn av sin eksemplariske organisering og disiplin.
Sønnene til Ragnar Lodbrok, som søkte å hevne sin berømte fars død, dannet denne hæren. I de angelsaksiske krønikene blir denne styrken beskrevet som den “store hedenske hæren”, ledet av fire av Ragnars sønner: Ivar Beinlaus, Hvitserk, Bjørn Jernside og Ubbe. Ifølge legendene ble Ragnar henrettet av kong Aella av Northumbria, noe som utløste denne hevntokten.
I 14 år invaderte og forsøkte den store hedenske hæren å erobre de angelsaksiske kongedømmene. Selv om de angelsaksiske kildene ikke eksplisitt nevner årsakene til disse invasjonene, antyder legendene at de var motivert av hevn.
Jomsvikingene
En annen berømt militærgruppe er Jomsvikingene, aktive rundt det 10. og 11. århundre. Denne skilleperioden er preget av vikingenes gradvise konvertering til kristendommen, hvor de litt etter litt forlot sin gamle hedenske tro.
Jomsvikingenes krigere tilba Odin og ønsket å slutte seg til Valhall ved å dø i kamp. De fulgte en svært streng adferdskodeks og aksepterte ingen menn under 18 år, bortsett fra Vagn Åkesson, som ble tatt opp i en alder av 12 år.
Ifølge legenden ble denne hæren dannet av Palnatoke, en høvding dedikert til den gamle hedenske troen. Palnatoke var en høvding under regjeringstiden til Harald Blåtann, en av de første vikingkongene som konverterte til kristendommen, sannsynligvis av politiske årsaker. Denne konverteringen skapte en splittelse og en blodig krig, som førte til avsettelsen av Harald av Svein Tjugeskjegg, med skjegget delt i to, som ble oppdratt av Palnatoke. Jomsvikingene skal da ha etablert seg i Jomsborg, deres legendariske festning.
Berserkene
Berserkene er legendariske vikingkrigere kjent for sitt raseri i kamp. Legenden sier at de bar bjørneskinn eller gikk i kamp med bar overkropp, uten rustning. Enkelte kilder antyder til og med at de kjempet uten skjold.
Disse krigerne tilba Odin, og i likhet med jomsvikingene, strebet de etter å nå Valhall ved å dø i kamp. Deres raseri i kamp var så stort at de gikk inn i en rasende transe, hvor de ikke kjente til noe annet enn viljen til å drepe sine fiender.
Snorri Sturluson, en berømt islandsk historiker, nevnte berserkene i sine skrifter:
“Hans (Odin) menn stormet frem uten rustning, like gale som hunder eller ulver, bet i skjoldene sine, og var like sterke som bjørner eller okser, og drepte folk med ett enkelt slag, uten å bli påvirket av ild eller jern. Dette ble kalt Berserkergang.”
Konklusjon
Her er altså tre eksempler på legendariske vikinghærer som satte sitt preg på sin tid gjennom sitt mot og sin ustanselige søken etter ære. Enten det var for hevn, hedensk tro eller krigsraseri, har disse vikingene etterlatt seg et uutslettelig avtrykk i historien.
For å lære mer om vikingene og norrøn mytologi, nøl ikke med å utforske våre andre artikler. Og hvis du ønsker å ta med deg et stykke av denne legenden hjem, besøk vår nettbutikk: Vikingsmykker Norge. Der finner du alt du trenger for å dykke enda dypere inn i vikingenes fascinerende verden.
