Björn I eller Jernside | Historien om den største vikingkongen!
Vikingene utgjorde en bemerkelsesverdig sivilisasjon med fryktløse krigere som ingenting kunne stoppe. Det skandinaviske folket skapte ikke bare frykt i hele Europa, men også i alle datidens kongeriker. Én vikingkonge ble fryktet mer enn noen andre: den legendariske Björn I!
Björn Jernside, sønn av den mytiske kong Ragnar Lodbrok, var mannen som gjorde vikingene fryktet av alle. Sammen med sin far og sine brødre ledet han vellykkede tokt til verdens ytterkanter. Ifølge sagnet var Björn I en fryktinngytende vikinghøvding. Gjennom sine mange bragder smidde han vikingenes legende.
I denne artikkelen skal vi skille mellom myter og virkelighet og utforske historien om Björn I. Den har blitt fortalt av anerkjente historikere fra mange land, men også betvilt av andre. Gjør deg klar til å følge opprinnelsen til en av vikingtidens største konger.
Björn I eller Björn Jernside: Ragnars mytiske sønn
Björn I, født mellom år 840 og 845 e.Kr., er en av de mange antatte sønnene til den legendariske Ragnar Lodbrok. Han etterfulgte ham etter hans død som konge av Sverige, hvor han regjerte frem til sin død i år 876. I løpet av denne perioden grunnla han Munsö-dynastiet, en mytisk slektslinje av svenske konger.
Akkurat som med legenden om Ragnar, er historien om Björn innhyllet i tåke og har mange uklare punkter. I motsetning til Ragnar er historikere imidlertid enige om at Björn faktisk eksisterte på 800-tallet. Mange antar likevel at bragdene som tilskrives ham, ikke tilhører ham alene, men snarere ble lagt til for å forsterke legenden og æren til hans kongelige slekt.
For å forstå kompleksiteten til denne mytiske vikingskikkelsen fullt ut, må vi gå tilbake til hans opprinnelse. Det er kun med denne kritiske informasjonen at man kan forstå hans vei til tittelen som legendarisk konge.
Opprinnelsen til Björn I Jernside: En konge med usikker mor
I motsetning til den utbredte troen er ikke Lagertha, vikingkrigeren, mor til Björn Jernside. TV-serien «Vikings» er ikke en historisk serie, og den har aldri utgitt seg for å være det, noe som forklarer de kunstneriske frihetene.
I virkeligheten fikk Ragnar kun 3 barn med Lagertha i løpet av deres 3 år lange ekteskap. Sønnen deres het «Fridleif», mens navnene på de to døtrene deres forblir ukjente.
Hvem som var mor til Björn I, varierer mellom sagaer og fortellinger:
- I Ragnars saga loðbrókar: Hans mor skal ha vært «Aslaug» eller «Kráka». Det hevdes at hun var datter av en legendarisk vikinghelt og en valkyrie.
- I Gesta Danorum: Ifølge Saxo Grammaticus er Björn sønn av «Thora Borgarhjort». Hun skal ha vært etterkommer av en jarl, og Ragnar vant hennes hånd ved å bekjempe en kjempeslange.
Ifølge «Ragnarssonaþáttr» eller «Tåtten om Ragnars sønner» fikk Ragnar kun to barn med Thora: Eiríkr og Agnar. Begge døde svært unge av sykdom. Etter Thoras for tidlige død giftet Ragnar seg med «Aslaug», som ga ham hans legendariske sønner, inkludert Björn I.
Aslaug, Björn I sin mor med guddommelig blod
Ragnars saga loðbrókar forteller historien om Aslaug, en berømt skikkelse i vikingmytologi og folklore. Ifølge enkelte forfattere var hun en valkyrie-gudinne som ledet denne vikingkongen til hans største seire.
Aslaug, datter av den legendariske vikinghelten Sigurd Fåvnesbane og valkyrien Brynhild, var en kvinne med enestående skjønnhet. Hun ble umiddelbart et objekt for begjær blant alle store vikinger. For å beskytte henne laget bestefaren «Heimer» en gigantisk harpe som hun kunne gjemme seg i. Etter foreldrenes død forlot han riket sammen med henne ved hjelp av harpen.
Heimer fant tilflukt hos en bondefamilie. Men harpen som Aslaug befant seg i, sjarmerte paret raskt. De trodde feilaktig at den inneholdt en skatt, og drepte Heimer for å få tak i den. Til slutt oppdaget de lille Aslaug i harpen og bestemte seg for å adoptere henne.
Etter en tid innså de at hennes adel og skjønnhet kunne være en fare for henne. Derfor ga de henne navnet Kráka, som betyr «kråke». De holdt henne skjult gjennom store deler av livet hennes, helt til Ragnar fikk høre om denne kvinnen med den uforlignelige skjønnheten.
Slik ba Ragnar om Krákas hånd etter at hun hadde testet hans intelligens og skarpsindighet. Ragnar Lodbrok fikk 4 sønner med sin kone Aslaug. Dette var:
- Ivar Beinløs;
- Björn I eller Jernside;
- Hvitserk, som kun er nevnt i «Ragnarssonaþáttr»;
- Sigurd Orm-i-øye.
Kráka var ikke et vanlig menneske. Hun hadde guddommelig blod som ga henne evnen til klarsyn. Det var takket være hennes råd at Ragnar og Björn I oppnådde sine største seire.
Thora Borgarhjort, den legendariske vikingdronningen
I Gesta Danorum forteller Saxo Grammaticus en helt annen historie om opprinnelsen til Björn Jernside. Hans mor skal nemlig ha vært Thora Borgarhjort, Ragnars andre kone etter Lagertha, og datter av Herrauðr, konge av Sverige.
For å vinne Thoras hånd måtte Ragnar gjennomføre en stor utfordring: å bekjempe en «lindorm». Dette var en kjempeslange som holdt prinsessen fanget i slottet sitt. Ragnar beseiret skapningen med kun et spyd og lodne bukser som beskyttet ham mot slangens gift og bitt.
Det var under dette eventyret Ragnar fikk sitt berømte tilnavn: «Lodbrok», som betyr «lodne bukser». En tittel som senere ble båret av sønnen hans, Björn Lodbrok.
Videre ifølge Gesta Danorum fikk Ragnar 7 sønner med Thora, noe som gjorde Björn til hans fjerde barn. I tillegg til Ivar og Sigurd var de 4 andre brødrene til Björn I:
- Rathbarth Ragnarsson;
- Dunwat Ragnarsson;
- Agner Ragnarsson;
- Halfdan I Ragnarsson.
Björn Jernsides bragder i krig
I danske og skandinaviske tradisjoner må sønnen til en vikingkonge bevise sitt verd i krig. Derfor måtte han lede farens hær og flåte i kamp for å styrke sin autoritet og verdi som fremtidig konge.
Da Ragnar Lodbrok ble konge, sendte han sønnen Björn ut av riket. Sommeren 855 nevnes han for første gang i «Annales Bertiniani et de Fontenelle». Med hjelp og råd fra sin mentor Hasting, en tapper viking, ledet Björn I Ragnars flåte til seier mot Det vestfrankiske riket.
Samme år seilte Björn, med hjelp fra en annen stor viking ved navn Sigtrygg, opp Seinen for å kolonisere franske landområder. De etablerte basen sin nær Givolds grav for å utføre angrep og tokt mot Paris. De endte opp med å plyndre byen mellom år 856 og 857. Kort tid etter bygde Björn et fort på øya Osselle i Normandie, hvor han ledet sine oppdrag i mange år.
Det var gjennom sine mange tokt og ekspedisjoner at Björn fikk sin legendariske tittel «Jernside».
Betydning og opprinnelse til tittelen Björn «Jernside»
Björn I kjempet mange slag ved sin far Ragnars side. Han fikk tilnavnet under en konflikt med den svenske herskeren Sörle. På slagmarken påførte Björn fiendens tropper store skader uten å bli truffet en eneste gang.
Ifølge sagnene hadde Björn I og brødrene hans blod fra vikingguder som rant i årene. Dette kom både fra deres mor med valkyrie-opprinnelse og deres far Ragnar, en direkte etterkommer av den guddommelige slekten «Alfar».
Gjennom hele kampen skal Björn ikke ha mistet en eneste dråpe blod. Han ble sammenlignet med en vikingkriger med guddommelig kraft. Det sies at han hentet styrken sin fra ribbeina eller sidene sine, som ga ham en motstandskraft av jern. Etter dette slaget presenterte Ragnar sønnen sin for hele Sverige som vikingen med Jernside.
Slik ble legenden om den største vikinghøvdingen, Björn Jernside, født. En kriger som alene kunne snu utfallet av et slag til sin fordel.
Björns andre erobringer
Middelhavsregionen opplevde mange vikingtokt ledet av Björn og Hasting i perioden 859 til 861. Mange kilder og tekster fra Frankrike, Normandie, det arabiske riket, Irland og Skandinavia beskriver denne perioden som vikingenes storhetstid.
Den arabiske historikeren «Ibn Idhari» beskriver vikingenes angrep med 62 skip på den iberiske halvøy. Denne seieren gjorde at flåten ledet av Björn I kunne krysse Gibraltarstredet og plyndre nesten hele Middelhavet:
- Den første regionen som ble angrepet var Sør-Frankrike. De bestemte seg for å overvintre der;
- Deretter invaderte de Italia og tok kontroll over byene Pisa og Sicilia.
Men under en forferdelig storm led Björns vikingflåte store tap. Over 40 skip sank i Middelhavet med alle skattene de hadde om bord. For å samle de gjenværende styrkene rådet Björns mentor, «Hasting», ham til å returnere til den iberiske halvøy og planlegge videre tokt og ekspedisjoner.
Dette gjorde at de kunne forsvare seg mot blant annet det arabiske rikets flåte. Deretter fortsatte de erobringen av Italia, hvor de tilegnet seg rikdommer fra de største klostrene.
Björn I: Den rettmessige etterfølgeren til Ragnar Lodbrok
Ifølge fortellingene ble Ragnar Lodbrok i sine siste dager for selvsikker og trodde han var usårlig. Dette førte til hans undergang under hans siste tokt mot England. Til tross for advarslene fra Kráka eller Aslaug, som hadde forutsett nederlaget, ledet Ragnar likevel denne siste ekspedisjonen med kun to skip.
Ragnar ble tatt til fange av den engelske kongen Ælla av Northumbria. Han mistet livet i en fangekjeller full av slanger, hvor han bukket under for bittene og giften deres. For å hevne ham la Björn I og brødrene hans en plan som førte til kong Ællas fall. De torturerte ham med et blodig vikingrituale kalt blodørn.
Den nye kongen av Sverige
Etter Ragnars død ble riket hans delt mellom hans rettmessige sønner. Ifølge «Tåtten om Ragnars sønner» ble Björn I herre over «Uppsala» og konge av Sverige. Etter denne hendelsen er Björn sjelden nevnt i historiske kilder, og ingen vet hvordan denne store vikinghøvdingen døde. Det sies at han levde fredelige dager frem til sitt siste åndedrag.
Legenden hans lever videre gjennom hans to sønner, to store vikingkrigere og konger.
Grunnleggeren av Munsö-dynastiet
Björn I Jernside er grunnleggeren av den største slektslinjen av vikingkonger. Hans etterkommere regjerte over Skandinavia frem til 1000-tallet. Ragnar og hans far Sigurd var de første i denne slekten, som fortsatte gjennom Björns sønner:
- Erik II Björnsson, som etterfulgte sin far som konge av Sverige. Han fikk selv to sønner som regjerte over landet;
- Refil Björnsson, en stor vikingkriger med mange bragder. Hans sønn, Erik III Refilsson, ble den nye kongen av Sverige etter sin onkels død.
Munsö-dynastiet regjerte over Sverige og hele det nordiske riket gjennom hele vikingtiden, det vil si i over 200 år. Mange historikere hevder at de islandske kildene har pyntet mye på denne slektslinjen for å gi mer prestisje og ære til kongene sine.
Historien om Björn I, denne ikoniske vikingfiguren, speiler historien til faren Ragnar. Han var en konge med usikker opprinnelse som ble opphavet til et helt folks storhet.
