Blót: Vikingenes hellige ritualer for å hedre gudene
Vikingene, disse fryktinngytende skandinaviske krigerne, hadde et rikt og komplekst åndelig liv. Et av de mest fascinerende aspektene ved deres religion var “Blót”, en hellig seremoni dedikert til de norrøne guddommene.
Opprinnelse og betydning av Blót
Begrepet Blót stammer fra det norrøne verbet *blóta*, som betyr «å ofre, å tilbe». Vi finner lignende former i gotisk og gammelengelsk (*blōtan*), samt i gammelhøytysk (*bluozan* eller *blōzan*). Disse begrepene stammer fra et urgermansk navn *blōtą*, som betyr «å ofre» eller «å tilbe».
I sammenheng med dette fantes det et sterkt urgermansk verb *blōtaną*, som også betyr «å ofre, å tilbe». Ordet *blót* dukker også opp i norrønt som *blót-hús*, som betyr «gudehus», og i gammelhøytysk som *bluoz-hūz*, som betyr «tempel».
Med et annet nominativt suffiks finnes den samme roten i det urgermanske navnet *blōstrą*, som betyr «offer» (jf. gotisk *blostr* i *guþ-blostreis*, som betyr «Guds tilbeder», og gammelhøytysk *bluostar*, som betyr «offer»).
Blót-offeret
**Blót-offeret** bestod vanligvis av å ofre dyr, spesielt griser og hester. Kjøttet ble deretter kokt i store jordovner med oppvarmet Stein, både inne i og utenfor boligene. Blodet, som ble ansett for å ha spesielle krefter, ble stenket på gudestatuene, veggene og deltakerne.
Blót var et hellig øyeblikk hvor folk samlet seg rundt dampende kjeler for å spise «sammen» med gudene og alvene. Drikken gikk på omgang blant gjestene og ble velsignet. Vanligvis drakk man øl eller mjød, men blant adelen kunne det være importert vin.
Den gamle bønnen var til árs ok friðar, «for et godt år og fred». De ba om fruktbarhet, god helse, et velstående liv, fred og harmoni mellom mennesker og guder.
Når fant Blót-seremoniene sted?
**Høstblót** fant sted i midten av oktober, mens det store Blót ved vintersolverv, eller jól, ble feiret i desember. Den mørke vinteren var en svært vanskelig tid for skandinavene, og de mente at spesielle handlinger måtte utføres for å hjelpe naturen gjennom denne kritiske perioden.
Frøy var den viktigste guddommen under disse blótene, og «juleskinken» (i hedensk tid en gris ofret til ære for Frøy) forblir en viktig og velbevart tradisjon i Skandinavia. *Vårblót* ble holdt i april, ved vårjevndøgn, til ære for Odin.
Det var skikk å drikke for seier og krig, et Blót som ble feiret før vikingene dro ut på tokt eller i krig.
Samtids-tradisjoner
I dag spiser skandinaver tradisjonelt grøt hver jul, og hele familien samles rundt bordet. I mange hjem settes det til og med ut en ekstra porsjon havregrøt (med en klatt smør eller flesk på), for å deles med **tomten** eller **nissen**, gårdens vokter, en slags **gnom eller alv**.
Før i tiden trodde man at hvis man ikke ga ham dette offeret, ville han forlate huset, noe som ville føre til ruin.
Praktiserte vikingene menneskeofring?
Spørsmålet om hvorvidt nordboerne praktiserte **menneskeofring** har lenge vært debattert. For eksempel stiller man spørsmål ved hvorfor en eldre kvinne ble begravd i Osebergskipet, og hvordan man skal tolke Ibn Fadlans beretning om drapet på en slavekvinne.
Det er imidlertid funnet mange spor etter slike ofringer, noe som gjør denne typen praksis sannsynlig, om ikke vanlig, i førkristen tid. Dette nevnes for eksempel i flere skriftlige kilder, akkurat som bildene på bildesteinene fra Gotland kan tolkes som menneskeofringer.
De mange likene funnet i myrer og spor etter ofring av krigsfanger fra før-romersk jernalder viser at rituelle drap i en eller annen form ikke var uvanlig i Nord-Europa før vikingtiden. I tillegg kan enkelte levninger fra vikingtiden tolkes som rester etter menneskeofringer.
Skriftlige kilder viser at en hærfører kunne vie fiendtlige krigere til Odin ved hjelp av et spyd. På denne måten ble krigen ritualisert og helliggjort, og de beseirede og drepte motstanderne tjente som offergaver.
Generelt var vold en del av hverdagen i vikingtiden og før, og den fikk dermed en naturlig religiøs betydning, på lik linje med andre aspekter ved livet.
Menneskeofringer forekom sannsynligvis i vikingtiden, men det finnes ingen bevis for at dette var en del av vanlige offentlige ritualer. Det var snarere noe som skjedde i kontekst av krig og krisesituasjoner.
Konklusjon
Vikingenes hellige ritualer, spesielt Blót, er et fascinerende vitnesbyrd om deres hengivenhet og interaksjon med det guddommelige. Disse seremoniene, enten de var enkle eller forseggjorte, viser hvor integrert spiritualiteten var i hverdagen til disse gripende skandinaviske krigerne.
For å lære mer om vikingene og deres rike arv, ikke nøl med å utforske andre artikler på bloggen vår og besøke nettbutikken vår for å oppdage våre produkter inspirert av vikingkulturen: Besøk vår butikk.
