Gudinnen Frøya | Den skjulte historien om valkyriegudinnen
Gudene i den norrøne mytologien har hatt stor innflytelse på vikingtiden og den skandinaviske sivilisasjonen. Enten det er gjennom deres egenskaper, deres kraft eller deres beundringsverdige dyder, er deres innflytelse så stor at den fortsatt inspirerer oss den dag i dag.
Selv om Tor og Odin regnes som de to mest innflytelsesrike vikinggudene, finnes det en tredje guddom som i stor grad har formet norrøn folklore. Det er snakk om den fabelaktige gudinnen Frøya.
Gudinne for kjærlighet, skjønnhet og krig: Frøya vakte vikingenes beundring, og mer enn ett sagn fra norrøn og skandinavisk mytologi er dedikert til henne. Elsket og forgudet av både mennesker og guder, var hun ettertraktet av alle skapninger i de ni verdener.
Hva er opprinnelsen og kilden til dyrkelsen av denne norrøne gudinnen? Hvilke av hennes fascinerende historier og legender har satt sitt preg på vikingtiden? Dette er mange spørsmål du vil finne svar på i denne artikkelen om den spektakulære gudinnen Frøya.
Den mest populære norrøne gudinnen
Gudinnen Frøya er uten tvil den guddommen som har satt dypest spor i den skandinaviske sivilisasjonen. Hun er både gudinne for fruktbarhet, kjærlighet, lidenskap og renhet. Frøya i seg selv legemliggjør begjær. Hennes egenskaper, kombinert med hennes eksepsjonelle skjønnhet og eleganse, gjør henne til kvinnen ingen kan motstå. Hun som alle skapninger i de 9 rikene begjærer og kurtiserer.
Hennes åpenbare mildhet må ikke lure deg: Frøya var en fryktinngytende kriger, den mektigste av valkyriene eller krigsgudinnene. Ifølge legendene falt halvparten av Asenes fiendtlige tropper for hennes hånd.
I den skandinaviske og viking-sivilisasjonen representerer gudinnen Frøya en respektabel dame fylt med stolthet. Et bilde hun har beskyttet innbitt, da hun lenge var gjenstand for begjær fra mange herrer og guder. Slik legemliggjør hun den perfekte balansen mellom femininitet, kraft og ynde.
Gudinnen for fruktbarhet og velsignelse
Opprinnelsen til gudinnen Frøya går langt tilbake før vikingtiden, til en epoke vi kaller folkevandringstiden eller «Völkerwanderung». De germanske folkene, på jakt etter bedre landområder, migrerte lenger nord, mot det som senere skulle bli vikingenes land.
Denne perioden, som strekker seg fra år 400 til 800 e.Kr., var preget av mange kamper mot andre folkegrupper i Europa. På den tiden var norrøne folk organisert i stammer og grupper med en landsbyhøvding i spissen. Hans kone ga ham støtte i dette arbeidet:
- Høvdingens kone hadde magiske krefter og Frøyas velsignelse. Denne kraften, gitt av gudinnen selv, ble kalt «Seid». Det er en mystisk spådomskunst som lar kvinner som mestrer den, se fremtiden og endre hendelser i den.
- Stammelederen rådførte seg med sin kone før hvert slag for å forutsi effektiviteten av en taktikk eller plan. Hæren kunne rykke frem ved å unngå fiendens list under krigene, og knuse dem med sikkerhet!
Disse kvinnene bar navnet «Veleda», som i vikingtiden ble til «Völva». Dette betegner fremtredende kvinnelige magikere som praktiserer «Seid».
Dette er fødselen av legenden om Frøya. Gudinnen for velstand og fruktbarhet. Hun som gjorde det mulig for viking-sivilisasjonen å se dagens lys.
Gudinnen med vaniske røtter
I vikingmytologien var gudepanteonet delt inn i 3 store familier:
- Asene eller Æsir: Dette er gudelæren som hersker over Åsgard, med Odin, gudenes far og skaperen av de ni verdener, i spissen;
- Vanene eller Vanir: Stammer fra riket Vanaheim, ikke langt fra Åsgard. Dette er gudene for fruktbarhet, visdom og spådomskunst. Vanenes leder er Njord, en gud som kontrollerer havet, strømningene og vindene. Han er far til Frøya og hennes tvillingbror Frøy;
- Disene eller Disir: Dette er svært mystiske guddommer. Ifølge legendene er disene utelukkende kvinner, og er knyttet til forfall og død.
Ifølge den Poetiske Edda: Odin kastet spydet sitt mot vanenes rike for å drepe «Gullveig», en ond heks. Denne krigshandlingen utført av Asenes representant er opprinnelsen til den aller første kampen mellom guder, en endeløs krig.
For å få slutt på den, inngår Vaner og Æsir en våpenhvile, og forsegler den ved å utveksle gisler:
- Vanene tilbyr Njord, Frøy og Frøya. Frøy og hans søster blir dermed ase-guder og bringer med seg velstand og fruktbarhet;
- Asene tilbyr på sin side gudene Høne (en ubesluttsom gud) og Mime (visdommens gud). Vanene kutter hodet av Mime for å hindre Asene i å dra nytte av hans visdom, og sender det til Åsgard. Odin gjenoppliver det og plasserer det ved en av kildene til Yggdrasil, livets tre.
Slik blir gudinnen Frøya, av vanisk opprinnelse, en fullverdig ase. Hun bringer kjærlighet og velstand ved å avslutte krigen. Hun vil dessuten vise seg å være en stor ressurs og en uvurderlig hjelp for Odin.
Betydningen av navnet «Frøya»
For å nå sine mål bruker gudinnen Frøya sine største gaver: sin skjønnhet, sin mildhet og kjærlighetens kraft. Der guden Odin bruker list og guden Tor bruker rå kraft, bruker Frøya overtalelseskraft. Ingenting og ingen kunne motstå hennes sjarm. Hun ble den mest respekterte og elskede gudinnen, og navnet hennes brukes som en hederstittel:
- Blant vikingene betyr Frøya «fruen». Det er en tittel som bæres av enhver vikingkvinne i moden alder med høy sosial rang, enhver kvinne med guddommelige trekk;
- Navnet hennes er også opprinnelsen til begrepet «Frau» på tysk. En hederstittel som gifte kvinner bærer.
Gudinnen Frøya hadde mange troende og tilhengere i den skandinaviske og viking-sivilisasjonen, men også over hele Europa. Hennes legende og rykte var så stort at en ukedag ble viet til hennes dyrkelse: fredag.
Fredag er en dag oppkalt til ære for Frøya. Navnet på engelsk Friday, eller på tysk Freitag, samt tilsvarende navn på andre europeiske språk, stammer også fra gudinnens navn.
Frøya har mange andre tilnavn. Hun var også kjent under navnene:
- Gefn eller «hun som gir»: i forbindelse med hennes store gavmildhet, men også med velstanden og fruktbarheten som er knyttet til henne;
- Hörn som på norrønt betyr «lin»: en blomst man finner i verdens kaldeste land. Det er en blomst med ekstraordinære egenskaper, hvis fibre gjør det mulig å lage tekstiler, og hvis olje og frø utgjør en rik kilde til næring;
- Valfrøya eller «de dødes mor»: som Odin tar Frøya imot krigere som har falt i kamp i sin bolig.
Historien om krigs- og kjærlighetsgudinnen
Gudinnen Frøya var mest kjent for å være kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen. En gudinne man påkaller for å velsigne ekteskap, fødsler eller for å få gode avlinger i de harde årstidene.
Men hennes personlighet går langt utover dette. Denne guddommen viser seg å være langt mer kompleks enn man skulle tro. Hun rommer mange andre fasetter som er opprinnelsen til dyrkelsen hun har blitt vist i århundrer.
Magien gudinne
Gudinnen Frøya sies å være opphavet til en guddommelig magi: «Seid». En spådomskunst fra den norrøne religionen som gjør det mulig å forutsi fremtidige hendelser og endre dem til fordel for den som utfører den. Det var Frøya selv som overførte denne sjamanistiske kraften til ase-gudene og menneskene.
Gudinnen Frøya blir derfor ofte sammenlignet med arketypen «Völva»: navnet man gir kvinner som mestrer denne kraften. Dette er hekser og healere som spilte en avgjørende rolle i den norrøne sivilisasjonen. Faktisk kunne denne magien bare mestres av kvinner, med unntak av guden Odin.
Siden Odin var kjent for sin tørst etter makt, var «Seid» noe han absolutt ville mestre. Frøya går med på å lære ham det, og Odin klarer å kontrollere det, men bare delvis, på en ufullkommen måte. Likevel var dette nok til å gi ham tilgang til kraften for forutseenhet og astralreise som han trakter etter.
Krigsgudinnen
Gudinnen Frøya er fremfor alt en kriger, den første og mektigste av valkyriene, og uten tvil den mest robuste og modige gudinnen. Etter å ha bosatt seg i Åsgard, valgte hun et palass kalt «Sessrumnir» som ligger på eiendommen «Folkvang».
Dette palasset tar imot tapre krigere som har falt i kamp: mer enn halvparten av alle krigerne som mistet livet som helter, var bestemt til å ende sine dager der. Guden Odin ga Frøya æren av å velge først hvilke krigere hun ville ta imot i sin bolig. Den andre halvparten går til Valhall for å feste med Odin mens de venter på Ragnarok.
Ifølge legendene finnes det to teorier om rollen krigerne Frøya velger ut spiller:
- Disse krigerne ga sitt liv for å forsvare sine kjære. Frøya tar imot dem i sitt palass fordi de gjorde det ultimate offeret for å beskytte sine familier og landsbyer;
- Disse krigerne tjener til å beskytte Åsgard og gudenes rike, og det er av denne grunn at Frøya bare velger de mest tapre krigerne til å bo i «Sessrumnir».
Frøya er utstyrt med evnen til å påvirke utfallet av et slag ved å favorisere en av de to sidene. Hun kan dermed støtte hæren hun velger og gjøre den uovervinnelig takket være sitt halskjede «Brisingamen»: et mektig halskjede.
Frøya, kjærlighetsgudinnen
Til tross for alle sine evner som kriger og magiker, forblir Frøya fremfor alt symbolet på kjærlighet, godhet og gavmildhet. Det er en gudinne som er elsket og kurtisert av alle, inkludert jotner eller Jötunn, ase-gudenes dødelige fiender.
Gudinnen Frøya er en valkyrie, en krigsgudinne, men bærer svært sjelden våpen på seg. Hun liker alltid å fremstå elegant og fornem ved å bære sine vakreste viking-smykker:
- Halskjedet Brisingamen eller Brisingamen: en torques laget av ravperler og gull, hvis navn på norrønt betyr «torques med guddommelig lys». Det er en svært kraftfull gjenstand smidd som en gave av dverger. Når Frøya bærer det rundt halsen, blir hennes sjarm fortryllende og ingen skapning kan motstå henne.
- Fjærkappen Valshamr: den er laget av falkefjær. Den gir gudinnen Frøya evnen til å forvandle seg til en fugl og reise mellom de 9 verdener i svært høy hastighet. Frøya, som er en gavmild gudinne, nøler ikke med å låne ut kappen sin til alle som trenger den.
Frøya er en velgjørende og altruistisk gudinne, som feirer og deler kjærlighet, ikke bare blant gudene, men også blant menneskene. Hun har fulgt de norrøne folkene gjennom tidene og våket over dem med godhet.
Det er derfor det skandinaviske folket anser gudinnen Frøya som kilden til all velsignelse. De er takknemlige for fruktbarheten hun bringer, og hyller henne hvert år.
Ved hver sommersolverv hadde det norrøne folket som tradisjon å tenne mange bål langs strendene til ære for Frøya. Hvert bål symboliserer en perle i hennes Brisingamen-halskjede. Alle disse bålene samlet danner hennes skinnende torques.
