Ostara | Historien om den norrøne gudinnen for vår og soloppgang
Norrøn mytologi, og germansk kultur generelt, er rik på guddommer og skikkelser knyttet til deres unike tro og kultur. Uten at vi nødvendigvis er klar over det, er en gudinne hvis fødsel feires over hele verden, direkte knyttet til vikingmytologien. Det er snakk om vårgudinnen Ostara.
Som du sikkert vet, sto syklusen for fornyelse sentralt i vikingenes tro. Og Ostara var avgjørende for denne troen, ettersom hun symboliserer fornyelse og gjenfødelse av alt levende.
For mange kan imidlertid opprinnelsen til denne gudinnen spores tilbake til tidenes morgen, kanskje til og med før vikingtiden. I denne artikkelen forteller vi den overraskende legenden om gudinnen Ostara. Du vil bli overrasket over å oppdage at hennes fødsel fortsatt feires i dag!
Den norrøne historien om vårgudinnen
Ostara er den germanske gudinnen for fruktbarhet, soloppgang og vår. I norrøn mytologi symboliserer hennes årlige ankomst starten på denne årstiden, preget av blomstring og mildere vær. Ifølge legenden våkner hun ved soloppgang på den første vårdagen etter en lang vintersøvn.
Denne gudinnen, som tilhører vanene, er knyttet til liv, jord og ungdom. Selv om det ikke finnes historiske kilder som nevner henne direkte, var det vanlig å feire vårens komme i vikingkulturen. Denne feiringen er helt spesiell, da den samler mange symboler knyttet til Ostara.
Påskeharer og påskeegg er blant de to store emblemene for festivalen til gudinnen Ostara. Denne feiringen ærer gudinnen som hvert år sørger for fruktbarhet for par, jorden og dyrene.
Til tross for at hun hylles i germansk kultur, forblir hun en ganske ukjent gudinne. Siden ingen fortellinger i norrøn mytologi nevner henne eksplisitt, har spørsmålet om hennes faktiske eksistens lenge vært diskutert.
For å virkelig forstå betydningen av denne gudinnen i norrøn sivilisasjon, må vi gå tilbake til Ostaras opprinnelse. Oppdag legenden bak damen av jevndøgn og soloppgang.
Legende og opprinnelse til gudinnen Ostara: Jevndøgnets dame
Selv om vi i dag anerkjenner Eostre eller Ostara som en norrøn og dermed germansk guddom, må man vite at hennes eksistens lenge har vært omstridt. Det var først på 700-tallet at den engelske munken Beda den ærverdige beskrev henne som gudinnen for vår og fruktbarhet i skandinavisk kultur.
Tidligere finnes det ingen historiske kilder fra vikingmytologien som nevner henne. Mange forskere forklarer dette med måten norrøne myter og sagn ble overlevert på. Det var vanlig å formidle skandinavisk folklore gjennom muntlig tradisjon. Det er derfor de første norrøne historiske kildene bare dateres tilbake til 1100-tallet e.Kr..
På grunn av de få kildene som omtaler denne gudinnen, opprettholder enkelte forskere hypotesen om at Ostara aldri har vært en gudinne. Ifølge dem er hun rett og slett en oppfinnelse av Beda.
Denne teorien forblir svært usannsynlig på grunn av hatet kristne hadde mot hedenske tradisjoner, spesielt de norrøne. En munk som kategorisk avviste hedensk tro, ville neppe tatt seg bryet med å finne opp gudinner, og enda mindre gi henne edle egenskaper.
Det er derfor historien om Ostara blir bekreftet av Jacob Grimm i 1835 i hans bok om germansk mytologi, «Deutsche Mythologie». For ham virker det åpenbart at Ostara var en ekte norrøn gudinne. Ifølge Grimm hadde Beda kun gjengitt tradisjonene knyttet til Ostara og hennes kult med større presisjon.
Selv om det finnes få myter om Ostara, var hun en ekte gudinne i norrøn tro og hedenske religioner. Denne guddommen var sannsynligvis en av de mange soloppgangsgudinnene assosiert med livets lys og fruktbarhet.
Betydningen og symbolikken til Ostara
Fordi svært lite har overlevd om Ostara, oppdager vi stadig nye betydninger og symboler knyttet til denne gudinnen for hvert folk. I alle disse tradisjonene ble soloppgangens gudinne imidlertid æret ved hver vårs begynnelse.
Navnet «Ostara» stammer fra det norrøne «Austr», som betyr «Øst». Dette er en indikasjon knyttet til solens fødsel og livets fornyelse. Det er derfor hun ofte kalles gudinnen for soloppgang eller lys. Hennes angelsaksiske variant, Eostre, ble til og med brukt til å navngi den kjente høytiden «Easter» (påske).
Videre er Ostara selve bildet på våren. Hun beskrives som en ung kvinne i sin beste alder, glad og strålende. Kledd i blomster og grønt, er det ingen norrøn gudinne som kan måle seg med hennes skjønnhet. Hun er også ledsaget av magiske dyr og feer som varsler vårens ankomst.
Denne tilsynelatende skjørheten og mildheten skjuler imidlertid et noen ganger svært lunefullt temperament. Akkurat som vårens fine vær raskt kan forvandles til regn, kan hennes joviale karakter fort bli strengere.
Selv om hun er gudinnen for vår og soloppgang, deler Ostara mange trekk med andre norrøne fruktbarhetsgudinner, spesielt gudinnen Frøya. Det er derfor enkelte forskere spekulerer i om Ostara kan være en form for Frøya. Andre sammenligner henne med den norrøne gudinnen for ungdom og skjønnhet, «Idunn».
Selv om hennes opprinnelse er uklar, har kulten hennes overlevd helt til i dag. Denne gudinnen besitter dermed en unik symbolikk som vi oppdager for første gang gjennom vikingtradisjonene.
Opprinnelsen til tradisjonen med påskeharer
Selv om den stadig knyttes til kristen kultur, har påskehøytiden merkelige opprinnelser. Flere elementer tyder på at den i virkeligheten er knyttet til legenden om Ostara.
La oss for eksempel vurdere det tyske ordet «Ostern». Røttene peker mot en førkristen opprinnelse, fra vikingtiden.
Hvis vi graver dypere, finner vi i historiske kilder en feiring i vikingtiden som ligner på vår egen. Blant germanske folk ble fruktbarhetsgudinnen æret årlig i april, måneden hun er assosiert med.
Denne gudinnen er ingen ringere enn Ostara, som symboliserer den stigende solen og dyrenes parringssesong. Under denne hedenske festen var det flere tradisjoner som påsken har hentet inspirasjon fra:
- Ring med kirkeklokkene for å kunngjøre vårens ankomst og vekke naturen til live.
- Presentere offergaver til Ostara: Dette er de berømte påskeeggene som symboliserer reproduksjon og fruktbarhet. De er dedikert til jorden for å bringe velsignelse over sesongens avlinger.
- Organisere vårrengjøring, som foregår både fysisk og åndelig. Man dekorerer hjemmene med sesongens vakreste blomster for å drive bort onde ånder og negative energier.
- Til slutt resiterer man noen antikke tekster. Disse påkallelsene velsignet stedene og renset atmosfæren.
Gitt likhetene mellom de to høytidene, er det en økende tro på at påsken har hentet inspirasjon fra feiringen av Ostara. Det vi praktiserer i dag er i virkeligheten en skikk som går tusenvis av år tilbake, bevart og gjenoppfunnet i en annen form.
Kulten og feiringen av Ostaras fødsel
Påsken er kanskje ikke den eneste feiringen knyttet til Ostara. Faktisk kan også vårjevndøgn, som finner sted rundt 20. mars, ha hedensk opprinnelse.
En liten astrologisk påminnelse er på sin plass! Jevndøgn er øyeblikket da solen passerer fra den ene jordhalvkulen til den andre, enten den går ned eller opp over ekvatorlinjen. I løpet av disse dagene i året er lengden på dagen lik lengden på natten.
Det må ikke forveksles med påsken, som er programmert etter kirkens kalendere. Som oftest faller den på den første søndagen etter den første fullmånen som følger vårjevndøgn.
Ved hvert vårjevndøgn, når dag og natt er like lange, kommer Ostara til de dødeliges verden. Hun bringer vårens første lys samt fruktbarhet og overflod hvor enn hun går.
Denne dagen markerer også starten på feiringen av hennes ankomst, som bærer navnet «Ostaras fest». Under denne festivalen gir man gudinnen harer, hennes hellige dyr, og man maler egg i forskjellige farger.
Her er altså legenden om Ostara, fruktbarhetsgudinnen i viking- og germansk kultur. Hennes historier og tradisjoner består fortsatt og er en integrert del av vikingarven.
