Vikingruner: Opprinnelse og betydning
Vikingene har ofte blitt fremstilt som barbarer. Som krigere og plyndringstokt-deltakere spredte de frykt over hele Europa. Dette er bildet som tegnes i datidens skrifter fra andre sivilisasjoner. De ble ofte kalt hedninger på grunn av volden i deres raid og piratvirksomhet.
Likevel var dette en sivilisasjon med en rik og fascinerende historie, som skapte alle slags gjenstander. Som andre folk hadde de et eget alfabet for å uttrykke sin kultur. I denne artikkelen forteller vi deg alt du trenger å vite om vikingruner.
Runenes opprinnelse

Vikingruner er alfabetet og skriftsystemet som ble oppfunnet og brukt av nordboerne. Opprinnelsen til runene går tilbake til vikingenes raid i Europa, spesielt i Sør-Italia. Forskere har derfor stilt spørsmål ved om runene stammer fra et eldre kursivt alfabet eller et etruskisk skriftspråk.
Det tidlige runiske alfabetet kalles Futhark på grunn av de 6 første runene: Fehu, Uruz, Thurisaz, Ansuz, Raidho, Kaunan. Oppfinnelsen av det første alfabetet, den eldre Futhark, begynte i det første århundre e.Kr. og ble fullført før år 400. De første virkelige runeinnskriftene finnes på Vimose-kammen i Danmark.

Innskriften harja (muligens et egennavn) på Vimose-kammen (Fyn, andre halvdel av det 2. århundre) er en av de eldste kjente runeinnskriftene.
Nationalmuseet, København.
En spesiell betydning
For det første finnes det ingen indoeuropeisk rot for ordet rune. Dette betyr at det kun ble brukt av nordiske folk.
Etymologisk betyr ordet *rūno- hemmelighet, mysterium eller besvergelse i de fleste kjente keltiske språk. På gammelnorsk, vikingenes språk, eller gammelsaksisk, betyr rún hemmelig kunnskap, hvisking eller ganske enkelt hemmelighet.

Som seierens og visdommens gud, skal Odin ha tilegnet seg kunnskapen om runene gjennom et fysisk offer. Såret av sitt eget spyd Gungnir, hengte Odin seg i livets tre, Yggdrasil, i 9 netter. Dette asketreet har greiner og røtter som omslutter de ni verdener. Under dette treet ligger Urds brønn, som sies å være runenes opprinnelsessted.
Ifølge den poetiske Edda er oppfinnelsen av runene guddommelig. Det var altså Odin som ga runene til vikingene.
De risset dem inn på små steiner, som vi i dag kaller runesteiner. Den første bruken var å løse tvister i stammen. Når de var uenige om hvilke handlinger som skulle tas, trakk de en stein for å få et guddommelig svar på problemet. Dette hjalp dem med å finne løsninger og oppnå enighet.
Legenden sier at en viking-druide senere oppdaget runenes hemmelighet og kraft. Han brukte runesteinene til magi for å forutsi fremtiden. Slik kunne landsbyens druide spå for innbyggerne og gi dem veiledning. Åndenes kraft ble også brukt til å helbrede syke.
Det fantes totalt 24 runesteiner, der hver stein tilsvarte en rune.
Den eldre Futhark

Kylversteinen (Gotland, ca. år 400)
På steinene som vikingene brukte til spådom, tilsvarer symbolene det vi kaller den eldre Futhark.
Dette opprinnelige alfabetet er delt inn i 3 grupper med 8 runer hver, kalt ættir (familier). Den første runen i hver ætt gir navn til gruppen. Den første gruppen vi skal se på er Frøys ætt.
Frøys ætt

Den som gir navn til ætten er Fehu. Den tilsvarer grafemet f, som er mer kjent. Siden en del av vikingene var bønder, forbindes dette symbolet også med velstand og overflod.

Uruz, som representerer grafemet u, betyr Urokse. Den refererer til rå styrke, mot og kraft rettet mot en rettferdig sak. Uruz var også det perfekte symbolet på den ville naturen.

Thurisaz ble uttalt «Thurisaz». Denne bokstaven var knyttet til kaos og ødeleggelse gjennom naturkrefter. På en positiv side tilsvarte den Tor, som forsvarte Åsgard. På den negative siden ble den assosiert med Loke, den nordiske luringen.

Symbolet Ansuz legemliggjorde egenskapene til den mektigste guden, Odin. Den representerte kraften til mental kontroll, entusiasme og språklig inspirasjon.

Rune-bokstaven Raidho representerte reise og bevegelse. Den hjalp til med å gjenkjenne stedet man ønsket å dra til. Det var et perfekt kompass for et bedre liv.

Kenaz er en rune som betyr fakkel. Den ble brukt til å kaste lys over livets spørsmål. Den ble også tolket i betydningen koking eller utbrudd.

Gebo tilsvarer dagens g og ble brukt for gaver og rettferdige byttehandler. Vi forstår ordet gave i betydningen offer og generøsitet.

Wunjo, som uttales «wunjo», var nært knyttet til glede og nytelse. Lykke, håp og harmoni var også betydninger av denne runen.
Hagals ætt

I futhark er symbolet Hagalaz i dette svært gamle språket veldig likt H. Betydningen dreier seg om ødeleggelse og frelse i betydningen krise. Ødeleggelse etterfølges alltid av gjenfødelse.

Som runen for begjær og innovasjon, indikerte Nauthiz også nødvendighet. Som det å lære på nytt eller planlegge fremtidige handlinger for å oppnå det man ønsker.

Symbolet Ísaz representerer is og stillstand. Den enkleste bokstaven i runealfabetet spiller en viktig rolle, da is spilte en rolle i skapelsen av kosmos ifølge norrøn mytologi.

Jera betydde god høst og ble representert med to ljåer. I moderne forstand ble denne runen ansett som belønningen for prøvelser.

Runen Eihwaz, som tilsvarer æ, representerte styrke og pålitelighet for å møte livets endringsfaser. Dette kunne skje i ungdommen eller voksen alder.

Denne bokstaven var den mest kontroversielle av vikingrunene: Pertra (Perð). Betydningen dreide seg om ordet Stein og fremtidens muligheter, samt ordet skjebne.

Runen Algiz finnes i andre viking-symboler som Aegishjalmur. Den representerer beskyttelse mot onde krefter og fiender under kamper. Algiz var også en kilde til åndelig styrke.

Sowilo er den 16. bokstaven i futhark-alfabetet. Den representerer solen, samt en kilde til energi og inspirasjon.
Týrs ætt

Runen Tiwaz er nært knyttet til guden Týr i norrøn mytologi. Dette symbolet, som tilsvarer grafemet t, indikerer ære og autoritet, guddommens egenskaper.

Når symbolet Berkanan dukket opp, indikerte det en ny begynnelse i livet. Denne betydningen er ikke begrenset til fødsel. Den indikerer en stor kilde til kreativitet i sinnet.

Navnet Ehwaz ligner på et annet. Men dette symbolet betyr her transport, utført ved hjelp av to hester. Det ble også sammenlignet med samarbeid mellom flere individer.

I samme tema representerte runen Mannaz menneskeheten, mennesket og sosiale relasjoner. Dette inkluderte familie, venner eller kolleger.

Vikingene representerte vann med denne bokstaven. Laguz ligner til slutt på en l i vårt alfabet. Runen kunne også representere noe usikkert som man kunne lide under.

Uttalt «Ing-Huz», representerte Ingwaz jorden og forbindelsen vikingene kunne ha med den. De måtte være oppmerksomme på miljøet.

Symbolet Othala ble til slutt representert ved det vi kaller en o i dag. Det betydde domene eller forfedres eiendom, for eksempel ens hjem.

Den siste vikingrunen Dagaz representerte dagen, i betydningen oppvåkning eller en persons morgenrøde.
Den nye Futhark

Rök-steinen (Östergötland, ca. år 800), reist av en far til minne om sin sønn.
Som alle alfabeter i verden, utvikler dette seg. Det gjennomgår endringer og transformasjoner som kontinuerlig omdefinerer det.
Fra det 8. århundre ble den eldre Futhark redusert, og runene besto nå av bare 16 tegn. Det er dette som ble brukt til å transkribere gammelnorsk i løpet av vikingtiden. Vi finner dermed symboler som har mer eller mindre samme betydning.
Frøys ætt

Hvis symbolet ikke endres, kalles det fe eller fé. Vi forbinder det med vekst, dynamikk eller velstand.

Oversatt til u, y eller o, representerer úr jern eller regn.
- ᚦ
Nært knyttet til Tor, representerer denne runen alliansen mellom ild og is. Den brukes fortsatt i det islandske alfabetet i dag.
- ᚬ
Navngitt áss eller óss, representerer dette symbolet fortsatt guddommelighet i den nye futhark.
- ᚱ
Reisene i drakeskip over Europa endret ikke denne bokstaven, som kalles reið eller reiðr.
- ᚴ
I den nye futhark ble kaunan forkortet til kaun, og designet endret seg.
- ᚷ og ᚹ
Disse bokstavene fantes ikke i alfabetet til den nye futhark.
Hagals ætt
- ᚼ
I den nye futhark kalles bokstaven som betyr hagl for hagall. Men den ligner ikke på grafemet H.
- ᚾ
Nauðr ble også brukt til å gjengi lyden av bokstaven N, og beskrive trelldom og slaveri.
- ᛁ
Navnet mister sin endelige z og blir til ís, samtidig som den beholder betydningen is.
- ᛅ
I den nye futhark transformeres jera til ár. Dette symbolet betyr fortsatt kultur og produksjon, eller til og med overflod.
- ᛇ og ᛈ
Disse to bokstavene finnes ikke i alfabetet til den nye futhark.
- ᛦ
Yr erstatter symbolet for algiz i dette alfabetet. Den betyr da barlind og brukes når lyden R er den siste runen i ordet.
- ᛋ
Denne bokstaven kalles sól. Den representerer derfor solen, men også varme.
Týrs ætt
- ᛏ
Denne runen betyr, i tillegg til Týr, ordet kriger. Den låner dermed navnet direkte fra guden.
- ᛒ
Bokstaven kalles bjarkan og betyr også bjørk, eller bjørkegreiner.
- ᛖ
Forskjellen mellom ehwaz og eihwaz gikk gradvis tapt. Den er ikke til stede i den nye futhark.
- ᛘ
Mennesket representeres ikke lenger av mannaz, men av maðr.
- ᛚ
Omgitt av store vannmasser, representerte lögr eller laukr havet. Den uttales som en l.
- ᛜ, ᛟ og ᛞ
Disse runene er ikke til stede i den nye futhark.
Geografiske varianter
Men de varierer også avhengig av de mange germanske folkene som har eksistert. Enten de var i Norge eller Sverige, hadde ikke vikingene helt de samme runene, og noen eksisterte ikke engang.
Frøys ætt
- ᚠ, ᚢ, ᚦ, ᚱ og ᚴ
Den danske versjonen endres ikke, mens de svenske og norske versjonene har kortere kvister.
- ᚬ
I den danske varianten endres ikke symbolet, mens nordmenn og svensker heller brukte dette: ᚭ.
- ᚷ og ᚹ
Ingen variasjon er funnet for disse to symbolene så langt.
Hagals ætt
- ᚼ
Danskene endret den ikke. Den norske og svenske varianten er denne: ᚽ.
- ᚾ
Nordmenn og svensker forkortet kvisten (ᚿ), mens danskene ikke endret den.
- ᛁ
Den danske versjonen endres ikke, mens de svenske og norske versjonene har kortere kvister.
- ᛅ
I Norge og Sverige mister symbolet sin rette linje. Kvistene forblir normale i Danmark.
- ᛇ og ᛈ
Ingen variasjon er funnet for disse to symbolene så langt.
- ᛦ
Den grunnleggende versjonen ble brukt av danskene. ᛧ ble da brukt av nordmenn og svensker.
- ᛋ
Normal form hos danskene, mens den er forkortet (ᛌ) for svensker og nordmenn.
Týrs ætt
- ᛏ
Ingen endring sør i de nordiske landene. Runen i Norge og Sverige er denne: ᛐ.
- ᛒ
Den danske varianten har de samme kvistene, mens den norske og svenske bokstaven er kortere: ᛓ.
- ᛖ, ᛜ og ᛟ
Runer uten geografiske variasjoner.
- ᛘ
Danskene brukte dette symbolet for mennesket, mens norske og svenske vikinger brukte ᛙ.
- ᛚ
Kvistene var kortere på de norske og svenske versjonene. Den danske endret seg ikke.
- ᛞ
Dagaz kalles forskjellig avhengig av territorium: daeg på angelsaksisk, for eksempel.
Vikingenes forsvinning
Plyndringene og krigene ledet av skandinavene stoppet ved slutten av vikingtiden. Samtidig ble den nye futhark og dens varianter forlatt. Dette er en konsekvens av kristningen av dette territoriet.
Fra det 12. århundre ble rune-manuskripter skrevet i to typer runer, ved siden av det latinske alfabetet. De vendte tilbake til systemet med fonem-korrespondanse fra den eldre Futhark.
Middelalderruner ble brukt fra 1100 til 1500, mens dalruner ble brukt fra 1500 til 1910.
En astrologisk forbindelse

De 24 bokstavene i runealfabetet ser 12 av dem tilsvare de 12 stjernetegnene. For eksempel tilsvarer fisken runen Gebo, tyren er knyttet til runen Uruz, eller skorpionen tilsvarer Eihwaz.
I tillegg finnes det noen som er assosiert med planetene i solsystemet. Dette er tilfelle for Thurisaz, knyttet til Mars, eller runen Perthro som går med planeten Saturn.
En kunstnerisk bruk
Til slutt er ikke vikingruner bare brukt som alfabet eller magi. De ulike tegnene og symbolene i denne kulturen har hatt en kunstnerisk betydning. Mange gjenstander presenterer en eller flere runer.
Dette er spesielt tilfelle for kirkeklokken i Saleby i Västergötland i Sverige, som dateres til 1228. Men den er ikke den eneste. Runesirkler omgir dessuten svært kjente symboler som Aegishjalmur. Det betyr «fryktens hjelm» og er et symbol som kombinerer begrepene magi og beskyttelse. Det ble funnet i en magisk runebok, Galdrabók.
Til slutt er vikingruner også til stede i form av runesirkler. De omgir spesielt Valknut eller Vegvisir. På Vikingsmykker Norge tilbyr vi ulike klær og tilbehør som presenterer denne symbolikken. Ikke nøl med å besøke nettstedet vårt for å oppdage dem.


