Sigurd Orm-i-øye | Profetiens sønn av Ragnar!
Ragnar Lodbrok er en av de mest ikoniske skikkelsene i vikingtiden. Likevel var det først gjennom hans etterkommere at navnet «Ragnar» ble synonymt med ære og triumf. Som arvinger til de norrøne gudene på jord, ble Ragnars sønner raskt symboler på det frie mennesket, spesielt hans yngste sønn, Sigurd Orm-i-øye!
Han ble raskt kjent som den verdige sønnen til den store Ragnar, og allerede i ung alder viste han seg å være en kriger utenom det vanlige. Likevel er det få historiske fakta som har overlevd om denne mystiske skikkelsen.
Som en legendarisk vikingkonge av Skandinavia, og ifølge enkelte kilder over hele Europa, har Sigurd Orm-i-øye inspirert utallige historier og sagaer gjennom tidene. I denne artikkelen skiller vi fakta fra fiksjon og forteller deg hele den spektakulære historien om Sigurd Orm-i-øye.
Historien om Sigurd Orm-i-øye
Mange av dere har hørt om Sigurd Orm-i-øye, en vikingkriger som satte dype spor i sin sivilisasjon. Ifølge historiske beretninger og antikke sagaer hersket han over store deler av det norrøne riket etter Ragnars død. Hans enorme popularitet har ført til at han gjentatte ganger har blitt utpekt som en legendarisk vikingkriger.
Som den siste danske kongen i vikingtidens gullalder, fortsatte det skandinaviske riket å blomstre gjennom hele hans regjeringstid. Likevel gjenstår det mange spørsmål om denne mystiske skikkelsen:
- Er han virkelig sønn av den legendariske Ragnar Lodbrok?
- Hvordan døde han? Ble han virkelig drept av sin egen bror?
- Hvordan ble han en så stor vikinghøvding?
Ved slutten av denne artikkelen vil du fullt ut forstå historien om profetiens barn. Han som virkelig virkeliggjorde Ragnar Lodbroks drøm og ble den ultimate norrøne kongen!
Ragnars profeti og hans sønner
Norrøn mytologi legger stor vekt på legender og profetier, spesielt når de angår heltenes skjebne. Ragnar Lodbrok var en slik ikonisk skikkelse. Beskrevet som et menneske med gudeblod og guddommelige krefter fra tidlig barndom, hadde han alle forutsetninger for å bli en ekte vikingkonge.
I denne sammenhengen forteller Sagaen om Ragnar Lodbrok at han under et av sine eventyr møter en spåkvinne, en völva. Hun avslører at han er bestemt for store bragder, og at gudene vil gi ham fire sønner med en kvinne som stammer fra en krigerslekt.
Hun avslører også at barna hans senere vil bli de eneste herskerne over vikingverdenen. Hans siste avkom, ingen ringere enn Sigurd Orm-i-øye, vil bære navnet hans videre i generasjoner. Han vil føre arven videre og løfte historien hans til legendenivå. Slik vil den bli fortalt så lenge mennesker snakker om disse bragdene.
Ragnars mange koner
Ragnar Lodbrok, som for enhver pris ønsket at profetien skulle gå i oppfyllelse, dro ut på ekspedisjon for å finne en kone som kunne virkeliggjøre drømmen om ære. Reisen hans er detaljert beskrevet i en islandsk bok fra 1100-tallet, «Volsungesagaen».
Ragnars første kone var Tora Borgarhjort, en vikingvalkyrie. Hun bukket imidlertid under for sykdom og fikk bare to sønner med ham. Det var først etter å ha vunnet berømmelse og makt at han møtte en kvinne med enestående skjønnhet og intelligens: den berømte Åslaug.
Hun kalte seg Kråka for å skjule sin adelige opprinnelse, og hun ga Ragnar fire sønner:
- Deres eldste sønn fikk navnet Bjørn Jernside;
- Deres andre sønn, som var født med en misdannelse, ble kalt Ivar Beinløs;
- Det tredje barnet, den minst kjente av alle, er Hvitserk;
- Den yngste i søskenflokken er den berømte Sigurd Orm-i-øye.
På den annen side forteller en annen historisk kilde fra 1200-tallet, «Gesta Danorum» av Saxo Grammaticus, en helt annen historie. Det er i stor grad fra denne beretningen at TV-serien Vikings har hentet inspirasjon.
Ifølge disse antikke tekstene var Ragnars første kone ingen ringere enn vikingkrigeren Lagertha. Hans andre kone var Tora Borgarhjort, ikke Åslaug. Videre varierer antallet av Ragnars sønner og navnene deres: hvis man sammenligner de ulike kildene som er tilgjengelige, er det vanskelig, om ikke umulig, å få dem til å stemme overens. For den neste delen holder vi oss til teorien fra «Volsungesagaen» for å unngå forvirring.
Symbolet på Sigurds legendariske slekt
Slangen (eller noen ganger dragen) er et gjentakende symbol, avbildet i sentrum av mange fortellinger i norrøn mytologi. Ragnar Lodbroks saga forteller for eksempel hvordan Ragnar måtte drepe en kjempeslange for å gifte seg med sin første kone, «Tora». Det var denne bragden som ga ham hans legendariske tilnavn: Ragnar Lodbrok (Ragnar Lodbrok betyr bokstavelig talt «lodne bukser», men navnet er knyttet til hans kamp mot slangen).
I den samme fortellingen oppdager vi at Åslaug er datter av Sigurd og Brynhild. Foreldrene hennes er begge store krigere, sanne legender fra vikingtiden. Vi vet at etter drapet på dem var Åslaug i livsfare. For å beskytte henne ga fosterfaren henne et nytt navn, «Kråka», navnet Ragnar skulle lære henne å kjenne under.
Opprinnelsen til navnet til Ragnars yngste sønn
Det norrøne diktet Fåvnesmål forteller om den episke kampen mellom Åslaugs far, «Sigurd», og en kjempeslange (i andre fortellinger en drage) kalt «Fåvne». Fåvne er opprinnelig en liten ond dverg som stjal en skatt fra de norrøne gudene.
I denne fortellingen oppdager vi at han er av guddommelig avstamning. Faktisk, før kampen mot slangen, gir Odin, forkledd som en gammel mann, ham noen råd for å overvinne det onde udyret.
Sigurd, kjent for sitt urokkelige mot, lykkes med å beseire den onde slangen. Under kampen blir han sprutet på av slangens magiske blod og får dermed evnen til å snakke med fugler, i tillegg til skatten som skapningen voktet.
Det er denne historien som skapte hans rykte og som senere ble opphavet til navnet på Ragnars siste etterkommer!
Åslaugs profeti: fødselen til Ragnars legendariske sønn
Ifølge norrøne beretninger, spesielt Ragnar Lodbroks saga, var Åslaug, datter av Sigurd, en völva. Dette er en spåkvinne som besitter spådomskrefter knyttet til sin guddommelige slekt.
Åslaugs adelige opprinnelse ble holdt skjult, selv for Ragnar. Denne hemmeligheten ble godt bevart helt til dagen han lot seg overtale til å forlate Åslaug for å gifte seg med datteren til kong «Eysteinn». For å bevise at hun virkelig er den eneste datteren til Sigurd, slangedreperen, forutsier hun at barnet hun bærer vil ha slangens karakteristiske merke, til ære for sin far.
Åslaug fikk rett, og profetien hennes gikk i oppfyllelse! Ragnars siste sønn ble født med venstre pupill formet som en slange. Ragnar innrømmer sin feil og vender tilbake til sin kone og sin yngste sønn, som ble oppkalt etter sin bestefar: Sigurd Orm-i-øye.
Formen på merket som Sigurd Orm-i-øye bærer, samt betydningen av det, varierer imidlertid noe mellom ulike fortellinger og legender:
- Det symboliserer Fåvne: Dette er slangen som den mytiske helten overvinner. Det er denne bragden som gir ære og rikdom, samt berømmelse i hele vikingverdenen;
- Det betegner Jörmungand: En kjempeslange som biter seg selv i halen. I norrøn tro representerer den Ouroboros, som symboliserer håp og fornyelse. Det er en forvarsel om Ragnars retur til sin dronning Åslaug, som han vil være evig trofast mot.
Denne historien er også tatt med i TV-serien Vikings, i løpet av sesong 2.
Forholdet mellom Ragnar og Sigurd
Stolt av sin tapre sønn, lot Ragnar seg ofte ledsage av Sigurd på sine ekspedisjoner. Som robuste krigere og dyktige strateger var han og brødrene hans til uvurderlig hjelp i utvidelsen av vikingriket.
To ekspedisjoner er de mest ikoniske: den som ble ledet til Hellespont i Russland, og den som ble ført mot England. Sistnevnte var rik på uheldige hendelser, som uunngåelig førte til Ragnars død.
I en rørende scene, preget av uflaks, blir han kastet i en slangehule av kong Ælle av Northumbria, fordi han nekter å avsløre sin identitet. Kongen av England visste utmerket godt at straffen fra Ragnars sønner ikke ville la vente på seg.
Han tok ikke feil! Det vår helt og brødrene hans hadde i vente for ham, skulle for alltid bli risset inn i skandinavisk historie. De utsatte ham for blodørn-straffen, en barbarisk praksis fra vikingtiden som var ekstremt smertefull: alle som ble utsatt for den, døde under forferdelige lidelser.
Etter å ha mistet faren sin, delte de fire brødrene landet hans. Hver av dem fortsatte å hedre ham på sin egen måte.
Sigurd Orm-i-øyes kongelige etterkommere
Som en fremtredende vikingkonge arvet Sigurd Orm-i-øye Sjælland, Skåne og Halland, samt Viken; som senere ble henholdsvis Danmark, Sverige og Norge. Selv om han sto i spissen for en kongelig familie, er det vanskelig å fastslå slektslinjen hans med nøyaktighet.
Når det er sagt, er legendene om sønnene hans mange, uten at det finnes nok bevis til å avgjøre hva som er sant.
Noen hevder at han er far til Hardeknut, eller Harthacanute, som han skal ha fått med en av sine fanger ved navn Blaeja, datter av Ælle av Northumbria. Sistnevnte skal ha vært konge av Danmark rundt år 900, noe som kan stemme med perioden da Sigurd Orm-i-øye ikke lenger var konge.
Andre forsikrer at Gorm den gamle, konge av Danmark, var hans sønn. Men han besteg ikke tronen før tretti år senere.
Den mest forbløffende versjonen er den fra Gesta Danorum, hvor Sigurds virkelige etterkommere står i sentrum for en legendarisk problemstilling. Den rettmessige arvingen til tronen, som skulle være Erik, hans yngste sønn, får identiteten sin stjålet av en viss Erik, sønn av Harald.
Etter mange krangler er det Guthorm, sønn av Harald Klak, som gjør slutt på dagene hans og gjenoppretter den naturlige orden. Som takk for sin støtte tar den fremtidige kongen datteren hans til kone, og med henne får han en sønn som han kaller Knut.
Sigurd Orm-i-øyes død
Det finnes få beretninger om livet og døden til Sigurd Orm-i-øye, eller Ragnarsson. I likhet med farens, Ragnars, død, er hans bortgang en av de mest mystiske fra den tiden. Dette får enkelte historikere til å stille spørsmål ved om han i det hele tatt har eksistert.
Likevel er han høyst reell, selv om mange gråsoner hviler over hans siste dager.
Myten som er mest utbredt, er den som formidles i serien Vikings. Her er det for egen hånd at Ivar, broren hans, skal ha drept ham. Denne versjonen er imidlertid svært lite sannsynlig, og den er dessuten sterkt bestridt av spesialister og trofaste seere.
Ved å spore sønnen Eriks vei til tronen, kan vi anslå at Sigurds død fant sted rundt år 891. Ut fra denne logikken er det mer rimelig at han døde av naturlige årsaker som følge av alderdom, spesielt siden ingen historiske hendelser motsier dette.
Som opphavsmann til en slekt av skandinaviske konger som utvidet territoriet sitt helt til Nord-Frankrike, er det ingen som kan benekte at Sigurd Orm-i-øye påvirket det norrøne riket dypt. Til tross for den begrensede og motstridende informasjonen vi har om ham, er det sikkert at han levde opp til navnet sitt, og han regnes utvilsomt blant de viktigste skikkelsene i vikingtiden.
