Tor: Den utrolige opprinnelsen til denne norrøne legenden
Som en eldgammel gud og moderne helt, er Tor en ikonisk skikkelse i norrøn mytologi. Han hersker over himmelen og fremkaller torden når han ønsker, og er ett med elementene.
Han regnes som den mektigste av de norrøne gudene, og han bekjemper ondskapens krefter med sin ikoniske hammer Mjölnir. Som en uovertruffen kriger og trofast følgesvenn, er de mytiske historiene om ham inspirert av verdiene til det nordiske folket og er fulle av moral.
Til tross for sin popularitet, er det mange sider ved denne ærverdige krigeren som vanlige beundrere ikke kjenner til. La oss sammen oppdage legenden om Tor, den norrøne tordenguden, den mest populære norrøne guddommen!
Legenden om guden Tor: Den mektige lynets gud!
Tor er den mest populære av de norrøne guddommene. I det norrøne pantheonet var ingen Tors like, ikke engang hans far, guden Odin. Vi snakker tross alt om den øverste norrøne guden, et symbol på styrken og motet til den skandinaviske krigeren. Han er den sanne krigsguden som alle vesener respekterer og frykter.
Ved siden av sin umåtelige kraft, er Tor i virkeligheten folkets gud. I tillegg til å være fruktbarhetsguden, er han tilbedt av alle nordiske folk. Han forsto menneskene og deres frykt, men utover det trodde Tor på godhet og menneskelig styrke.
Alt dette løftet Tor til rangen som den fremste norrøne guddommen, og ga ham en egen kult, kanskje større enn den til guden Odin. Så, uten videre forsinkelse, la oss oppdage Tors unike plass hos det skandinaviske folket!
Den primære guden i den norrøne sivilisasjonen
Selv om Tors skikkelse ofte forbindes med Odins, er hans plass ikke mindre avgjørende. Tor er den mest elskede norrøne guden og den mest tilbedte i hele norrøn mytologis historie.
Enten det er i visse ritualer, feiringer eller i norrøne smykker, finner vi Tors innflytelse overalt i skandinaviske tradisjoner.
I motsetning til Odin, som var lunefull og hadde en ganske uforutsigbar oppførsel, var Tor svært nær menneskene. Velvillig overfor menneskeheten, legemliggjør han guddommelig tillit og forståelse.
Det er fra sin flyvende vogn, trukket av to magiske geiter, at han skaper lyn og torden for å advare vikingene om stormer. Takket være sin mytiske hammer Mjölnir, temmer han lynet og gjør det til sin største styrke.
Med dette våpenet er Tor utstyrt med en uovertruffen kraft som gjør at han kan bekjempe ondskapens krefter. Han beskytter dermed vikingene mot de onde kjempene «jötnar» som ønsker å utrydde gudene og menneskene.
Følgelig, i tillegg til sin rolle som beskytter, sørger Tor også for å håndheve lov og orden innenfor den norrøne sivilisasjonen.
Den virkelige betydningen av navnet Tor
Som en fremtredende kriger og norrøn gud, har etymologien til navnet Tor sitt opphav i det gamle germanske språket. Ifølge lingvister stammer det fra den runiske inskripsjonen Þunraz, eller Þórr på norrønt, som betyr «torden».
Guden Tor er derfor den norrøne guddommen for torden, lyn og stormer. Navnet hans, som ble tilbedt av det skandinaviske folket, reflekterer hans allmakt og destruktive kraft, sammenlignbar med naturens krefter som slippes løs.
Ifølge Nafnaþulur i Snorres Edda, ble han også referert til under andre navn, inkludert:
- Einriði, eller den som hersker alene;
- Atli, eller den fryktinngytende;
- eller Harðvéurr, den talentfulle bueskytteren.
Han kalles også Harðhugaðr, den modige sjel; eller Hlóriði, den støyende værguden, ifølge Þrymskviða, som finnes i samme kilde.
Mer enn en gud, en ekte kult!
Selv om han hovedsakelig legemliggjør lynets og krigens gud i norrøne myter, hadde Tor EN unik side. Legendene om Tor fremstiller ham som en mektig og voldsom gud som kan utløse stormer og naturkatastrofer.
Likevel fremstiller kulten hans ham på en helt annen måte.
Historikeren Hilda Ellis Davidson hevder faktisk at Tors kult hovedsakelig var knyttet til menneskers materielle eiendeler, men også til deres velvære. Tor er derfor familiens og det norrøne samfunnets beskytter.
Han blir ofte fremstilt som en ruvende kriger med rødt skjegg, og hans velvilje overfor menneskeheten skjuler et voldsomt hat mot kjemperasen. Han er deres dødelige fiende og vokteren av Midgard.
I sin publikasjon fra 1975 om norrøn mytologi, sier Ellis Davidson:
«I vår tid ble små steinøkser fra en fjern fortid brukt som fruktbarhetssymboler og plassert av bonden i hullene laget av såmaskinen for å motta vårens første frø.»
Slik påkalte vikingene Tors velvilje for gode avlinger og fruktbarhet på markene.
I dag vet vi at Tors innflytelse strakte seg over hele Europa. Historikere har funnet bevis på at en guddom ved navn «Thunor» eller «Thonar» eksisterte i flere europeiske land, spesielt i England.
Du forstår nå bedre hvordan Tors kult ble en uadskillelig pilar for det germanske folket, selv blant de eldste vikingene.
Opprinnelsen til den norrøne lynets gud
Før han ble eventyreren med de mange opplevelsene, ble den norrøne guden Tor preget av verdiene til sine omgivelser. Tors opprinnelse forklarer derfor i stor grad utviklingen av karakteren i norrøn mytologi, og plassen historikere gir ham.
Tors slektstre
Som en fremtredende skikkelse i det norrøne pantheonet, er Tor av himmelsk avstamning. Selv om noen feilaktig anser ham som en halvgud, er han i virkeligheten en fullverdig Ase-gud.
Tor er sønn av Odin, den norrøne guden som hersker over Åsgard, og Jörd, en Ase-gudinne som anses for å være personifiseringen av jorden. Hennes opprinnelse går tilbake til kjempenes slekt, et alvorlig paradoks siden de vil bli sønnens svorne fiender. Han ble oppdratt av sin far for en dag å ta over styringen av riket.
Tor er gift med Siv, en Åsynje for jorden, med gyllent hår, som han har datteren Trud med. Han blir for øvrig betegnet i Snorre Sturlason med kallenavnet Kenning, som betyr Truds far. Den norrøne tordenguden har to andre barn: Magni, som han fikk med sin elskerinne, kjempen Jernsaksa, og Modi, med en ukjent mor.
Den unge Tor i Åsgard
Fra ung alder er den norrøne guden Tor forutbestemt til å bli en kjent kriger. Som fremtidig arving etter sin far, guden Odin, tar han på seg ansvaret for å beskytte det norrøne pantheonet.
For å sikre balansen i de 7 verdenene, vokter han Åsgard mot faren fra jotnene. Han utmerker seg raskt med sin uovertrufne kraft, og det går rykter om at han til og med kan overgå sin fars evner.
Når det er sagt, stopper ikke guden Tors rolle der. Han er også anerkjent som landbrukets og fruktbarhetens gud. Forbundet med regn, symboliserer foreningen hans med gudinnen Siv harmonien mellom jorden og himmelen, en garantist for rike avlinger og velstand.
Kapittel 9 i Gylfaginning forklarer Tors opprinnelse og fødselen av denne unike foreningen med jorden. Vi oppdager dermed for første gang, i en passasje i den første delen av Snorres Edda, at Odin gifter seg med jorden for å skape Tor. Det siteres:
«Jorden var hans datter, og også hans kone; det var med henne han fikk den første av sine sønner, nemlig Åsa-Tor, hos hvem styrke og kraft var medfødt — det er derfor han seiret over alle levende vesener.»
Disse elementene forklarer hvorfor Tor ble tilbedt av ulike sosiale klasser:
- Krigerne og det norrøne militæret, som ønsket å matche hans mot, og som påkalte hans beskyttelse;
- Arbeiderklassen og de som arbeidet, spesielt skandinaviske bønder, som stolte på hans velsignelse for å overleve.
Forholdet mellom guden Tor og guden Odin
Til tross for deres blods bånd, ble far-sønn-forholdet mellom Odin og Tor preget av deres meningsforskjeller. Selv om de allierte seg for Ase-gudenes felles beste, var deres interesse for mennesker forskjellig:
- Konger, jarler og adelsmenn vendte seg til guden Odin, konge av de norrøne gudene. Hans status og rykte brakte ham nærmere Midgards adelsklasse.
- I motsetning til sin far, kom den norrøne guden Tor det skandinaviske folket i nød til unnsetning. Det var helten for de mindre heldige. Vi anerkjenner derfor hans menneskelige side.
Det betyr ikke at de ikke var sammensvorne. Deres forskjeller hindret dem ikke i å begi seg ut på utallige eventyr sammen.
Historien om guden Tor: En glorverdig krigers fryktløse eventyr
Som et symbol på mot, styrke og stolthet, begir Tor seg ut på mange eventyr. Det er en heroisk norrøn gud som stadig bekjemper mørke krefter.
Men som alle norrøne guddommer, hadde han egenskaper som gjorde at han kunne gjennomføre alle sine eventyr. Men fremfor alt elsket Tor å føre kamper og slag hvor han slapp løs all sin kraft.
Historien om Tors hammer «Mjölnir»
Guden Tors umåtelige styrke ble enda mer innsiktsfull takket være hammeren med kort skaft, Mjölnir. Den var uadskillelig fra sin eier og kom tilbake til hånden hans hver gang han kastet den. Legenden sier at det var med denne hammeren han klarte å skape lynet.
Skapelsen av tordengudens hammer ble nevnt i diktene i den eldre Edda av Snorre Sturlason, mer presist i eddadiktet Skaldskaparmal. Guden Loke, kjent for sin intelligens, men også for sitt utspekulerte sinn, klippet av det praktfulle gylne håret til Tors kone, Siv. Da guden fikk vite om Lokes dumhet, ble han grepet av et stort raseri og et svart sinne, og han truet med å drepe Loke. Sistnevnte bønnfalt ham om å spare livet hans, og til gjengjeld ville han dra til de svarte alvenes rike for å be dem lage et nytt hår til gudinnen Siv. Tor aksepterte avtalen.
Loke dro for å se dvergene Brokk og Sindre slik at de kunne lage et nytt hår til Siv, noe de gjorde. De laget samtidig to andre elementer: det mest dødelige spydet som noen gang er skapt, kalt Gungnir, og det beste av alle skip, kalt Skidbladnir. Loke sa deretter til dem at de ikke var i stand til å gjenskape andre vidundere som var overlegne disse (spydet, skipet og håret) og utfordret dem ved å vedde hodet sitt. Sindre og Brokk aksepterte utfordringen og satte i gang med arbeidet. Loke forvandlet seg til en flue for å forstyrre arbeidet deres og vinne veddemålet.
Et grisekinn ble plassert ved gruen av Sindre, som ba Brokk om å betjene blåsebelgen kontinuerlig til han var tilbake. Brokk satte i gang med arbeidet og ble stukket i hånden av fluen, men det hindret ham ikke i å fortsette arbeidet. Da han kom tilbake, tok Sindre ut av smia en gris med gylne børster som ble kalt Gullinbursti (i andre versjoner sies det at det er en galte). Dette dyret spredte lys og var i stand til å løpe like godt på vann som i luften. Den var tusen ganger raskere enn noen type hest.
Denne gangen plasserte Sindre gull i smia og ba Brokk om å sørge for å betjene blåsebelgen kontinuerlig til han kom tilbake. Loke, forvandlet til en flue, kom tilbake mens Brokk jobbet med blåsebelgen og stakk ham i nakken, men Brokk fortsatte handlingen sin. Da han kom tilbake, tok Sindre resultatet ut av ilden, og det var en praktfull ring. Sistnevnte ble kalt ringen Draupnir, og den lot åtte lignende ringer falle hver niende natt; det var dens magiske kraft.
Sindre la et stykke jern i smia og ga de samme instruksjonene til broren Brokk. Sistnevnte betjente blåsebelgen, og fluen kom igjen og stakk Brokk i øyelokkene. Blodet rant ned i øynene til Brokk, og han ble tvunget til å stoppe blåsebelgen for å rense øynene. Da Sindre kom tilbake og de tok resultatet ut av smia, tok de ut en hammer som skulle kalles Mjölnir. Hammeren hadde evnen til aldri å bomme på målet sitt og å kunne returnere til eierens hender. Imidlertid var det en feil: hammerens skaft var veldig kort, og dette var forårsaket av det midlertidige stoppet av blåsebelgen.
De to alvene bestemte seg for å dra til Åsgard for å overlevere disse smykkene til gudene. Ringen Draupnir og spydet gikk til Odin, hammeren og håret ble gitt til Tor, og skipet og grisen med gylne børster gikk til Frøy. Gudene ble enige om at Tors hammer er det vakreste av smykkene og at den vil være til stor hjelp for dem for å beskytte seg mot fiender. Loke tapte dermed veddemålet inngått med alvene. Brokk bestemte seg for å kutte halsen hans da Loke, som er veldig utspekulert, sa til dem at han hadde veddet hodet sitt og at halsen hans derfor ikke er en del av det. Overveldet av en slik utspekularitet, bestemte alvene Brokk og Sindre seg for å sy igjen munnen på Loke for å få ham til å tie, og deretter dro de tilbake til smia si.
Guden Tors attributter og dyrebare gjenstander
Selv om hammeren Mjölnir er tordengudens mektigste gjenstand, hadde han andre fantastiske gjenstander. Man beskriver typisk de tre dyrebare gjenstandene til Tor:
- Han måtte utstyre seg med et styrkebelte, Megingjord, for å ha nok kraft til å løfte hammeren sin;
- Mjölnir hadde et for kort skaft. For å kunne håndtere den, måtte Tor bære et par magiske jernhansker, Járngreipr, for å gripe den;
- Den siste attributten til Tor er en magisk vogn. To bukker, Tanngrisnir og Tanngnjóstr, trekker denne flyvende vognen og lar Tor reise fra verden til verden. Ifølge Snorres Edda betyr navnene deres henholdsvis «den som gnisser tenner» og «den som gnistrer tenner».
Det er i stor grad takket være disse attributtene at guden Tor klarte å gjennomføre eventyrene sine.
Mytene og legendene om guden Tor
Norrøn mytologi er full av fortellinger og bragder av den norrøne guden Tor. Noen ganger morsomme, noen ganger moraliserende, representerer de en stor del av vikingarven.
Vi kan for eksempel nevne gangen en kjempe, Trym, stjal hammeren hans Mjölnir. Vi lærer i Trymskvida, en passasje i den eldre Edda, at han som motytelse krever gudinnen Frøyas hånd.
Med hjelp fra listens gud, Loke, kler Tor seg ut som brud, og klarer å få tilbake hammeren sin. Selvfølgelig ender denne historien med massakren på alle kjempene som var til stede den dagen. Tor kunne ikke la æren sin bli tråkket på så lett!
På den annen side har vi bevist at Tor var den mektigste norrøne guden, men han var langt fra den sterkeste i det norrøne kosmos. Hans eskapade til kjempenes verden markerte egoet hans litt da han oppdaget et vesen som var bedre enn ham.
Kjempen Skrymir stjeler tingene hans, og Tor klarer ikke engang å løsne knutene han har bundet dem med. Ved å slå ham så hardt han kan i hodet mens han sover, har jotnen inntrykk av å ha blitt berørt av et treblad.
Han har et andre møte i kjempenes verden, denne gangen med en jotun ved navn Utgarda-Loke. Hun utfordrer ham til å løfte en gigantisk katt, og Tor mislykkes. Da returnerer han utfordringen ved å be om å få kjempe mot en av dem. Til sin overraskelse blir han valgt ut en eldre kvinne, som han mislykkes ynkelig mot en gang til.
Selv om han ikke forstår hva som skjer, mistenker Tor at noe er galt. Det er faktisk først etterpå at det blir avslørt for ham at katten ikke var noen andre enn Ragnarok-slangen, Jörmungandr forkledd. Den gamle kvinnen var på sin side representasjonen av den uendelige tiden.
Til tross for dette skinnet av nederlag, har Tor i virkeligheten bevist sin overlegenhet nok en gang. Vi lærer i kapittel 47 i Gylfaginning hva kjempekonge Útgarða-Loki sier til Tor:
«Det at du løftet katten, virket ikke mindre bemerkelsesverdig for meg. For å si deg sannheten, alle som så at du klarte å løfte en av labbene dens fra bakken, ble redde, for denne katten var ikke det den så ut til å være: det var Midgardsormen, som befinner seg rundt hele jorden og hvis størrelse er knapt stor nok til at halen og hodet kan berøre jorden. Men du, du løftet den så mye at du bare var en kort avstand fra himmelen.»
Tors tjenere
Tordenguden er kjent med sine to unge tjenere som alltid følger ham (Røskva og Tjalve). Gylfaginning i Snorres Edda fremkaller måten disse ungdommene endte opp med å bli gudens tjenere.
Han reiste sammen med Loke til rimtussenes land. De gjorde et stopp i huset til et bondeektepar som hadde to barn: en jente ved navn Røskva og en gutt ved navn Tjalve. Til måltidet steker guden bukkene sine som vanlig og ber bondefamilien om ikke å knekke bena og legge dem på skinnene etter at de er ferdige med å spise.
Den lille gutten Tjalve bruker en kniv for å kløyve et av bena og få tilgang til margen. Om morgenen gjenopplivet Tor de to dyrene og la merke til at det ene haltet.
Guden ble grepet av et stort raseri og klemte hammeren sin veldig hardt mellom hendene. Bondeekteparet ble redde og tilbød seg å gi guden alt han ville ha som kompensasjon. Tor roet seg ned og ba dem gi ham barna sine i bytte slik at de kunne bli tjenerne hans.
1000 år senere, Tor i Vinland
Tor er en mektig, velvillig og veldig sjenerøs gud. Vi finner mytene hans i vikingtradisjoner, selv under koloniseringen av Amerika, landet vi kaller Vinland.
Det sies faktisk at en sulten viking i en landsby i Vinland presenterer det han har igjen av mat for tordenguden som et offer til tordenguden. Tor belønner ham ved å gi ham en hel hval, noe som redder livet hans og tar ham ut av elendigheten for alltid.
Tors skjebne: Den norrøne legenden om Ragnarok
Det sier seg selv at slutten på en slik gud må være i tråd med hans liv og karakter. Som sin far, er Tor dømt til å gå til grunne under Ragnarok, men bare etter å ha ført den største kampen av alle. La oss oppdage de tragiske omstendighetene rundt Tors heroiske død!
Jörmungand, Tors dødelige fiende
Jörmungand er ett av Lokes tre barn med ødeleggelseskjempen Angerboda. Odin forsto trusselen og kvittet seg veldig raskt med denne slangen ved å kaste den i Midgards hav, menneskenes land. Han hadde bare ikke forutsett at den ville overleve.
Dermed blir slangen så stor at den går rundt hele verden for å bite seg selv i halen. Den omringer hele Midgard, som den holder i sitt grep. Jörmungand, sammen med sin bror ulven Fenris og sin søster gudinnen Hel, blir budbringerne av Ragnarok.
Tor foraktet mange onde skapninger, men ingen så mye som Jörmungandr, Midgardsormen. Selv om han krysser veien til Jörmungandr flere ganger, er fortellingene som nevner det få.
Den mest berømte myten om møtet deres fant sted under guden Tors søken etter en magisk kjele. Gylfaginning og Hymiskvida forteller at Tor ønsket å finne en kjele med unike egenskaper for å brygge en drikk til alle Åsgards guder.
Det eneste vesenet i universet som eier en slik kjele er kjempen Hymir. Etter at Tor har funnet kjempen, drar de begge ut for å fiske på havet.
Kjempen Hymir, som er veldig dyktig, drar opp flere hvaler til skipet, mens Tor fanger en skjebnesvanger skapning i garnet sitt, slangen Jörmungandr. Fra dette punktet avviker historien litt, da kildene ikke er entydige om hva som skjedde:
- Skrekkslagen kutter Hymir fiskesnøret. I denne versjonen av historien redder han livet til Tor og advarer ham om faren ved denne slangen;
- På den annen side, ifølge Gylfaginning og Hymiskvida, drar Tor Jörmungandr opp på båten og møter den for første gang.
I Gylfaginning er Hymir ond. Han frigjør Jörmungandr og hindrer Tor i å drepe den. Mens Hymiskvida hevder at monsteret hadde frigjort seg fra garnet for å dra til bunnen av havene.
Uansett hva som skjedde, overlever Jörmungand, den skjebnesvangre slangen, og fortsetter å vokse. Den vil ikke dukke opp igjen fra havene før Ragnarok har inntruffet.
Ragnarok-slangen
Tor og Jörmungandr er skjebnebestemt til å møtes igjen under Ragnarok, «gudenes skjebne». Det er kataklysmen som utløser verdens undergang i skandinavisk mytologi.
Ifølge spådommene og profetien til völven i Voluspå, vil hendelsene i Ragnarok begynne når Jörmungandr slipper halen sin. Den utløser en tsunami og sluker fastlandet med sitt store gap.
Der slutter slangen seg til sin bror Fenris. Mens denne forferdelige ulven sluker himmelen, fyller Jörmungandr luften med en dødelig gift. Det er i dette øyeblikket Tor og Jörmungandr skal konfrontere hverandre en aller siste gang.
Selv om Tor er skjebnebestemt til å drepe sin verste fiende, kommer han ikke uskadd fra kampen. Han pådrar seg dødelige sår i dette siste oppgjøret. I tråd med sin ære, vil Tor ta ni skritt etter å ha felt Jörmungand før han bukker under for slangens gift.
Kapittel 56 i Gylfaginning i Snorres Edda forteller historien om Tors modige død:
«Da ankommer den glorverdige
Hlodyns sønn,
Odins sønn drar av sted
For å drepe slangen,
Dreper i sinne
Midgards vokter;
Alle mennesker vil
Forlate sitt hjem;
Fjorgyns sønn,
Utmattet, rygger
Ni skritt foran hoggormen
Uten å frykte skam.»
Mjölnir, som har falt til jorden, blir plukket opp av de to barna til guden Tor: Magni og Modi. Sammen overlever de Ragnarok, og etablerer grunnlaget for en ny verden. Det er sirkelen av fornyelse som er så mye beskrevet i norrøn mytologi.
Den norrøne guden Tor i populærkulturen
Med en historie som strekker seg over 1000 år, fortsetter eventyrene om guden Tor å påvirke oss i moderne tid. Tidløse fantastiske historier, dette er klassikere som stadig blir gjenopptatt, til stor glede for et publikum fascinert av eldgammel nordisk tro.
Guden Tor i tegneserier og comics Marvel
Alle kjenner Tor takket være den berømte tegneserien fra Marvel. Utgitt for første gang i 1962, skylder vi den ikoniske karakteren i Marvel-tegneseriene til den fantastiske Stan Lee.
Selv om historien om karakteren i Marvel skiller seg fra de sanne legendene om guden Tor, lykkes Stan Lee med en virkelig bragd. Han transkriberer faktisk kompleksiteten til tordengudens karakter, og det er en favoritt blant alle fans.
Denne Tor er den mest populære av de norrøne guddommene, selv i dag!
Filmatiseringer av lynets gud
Som du vet, er det ikke mangel på filmatiseringer av den norrøne lynets gud. Men når vi snakker om Tor i filmverdenen, kan vi ikke unngå å tenke på Chris Hemsworth som spiller rollen hans i Marvel-filmene.
Den første Tor-filmen, utgitt i 2011, ble en global suksess. Selv om franchisen opplevde en liten nedgang senere, gir karismaen og humoren til Chris Hemsworth nytt liv til karakteren Tor. Dermed ble den 3. delen, Thor: Ragnarok, hyllet av fans og kritikere, og ble den største suksessen i franchisen!
Som en legendarisk norrøn gud er Tor den store favoritten til de som elsker norrøn mytologi. Verdsatt for sine overnaturlige krefter, men også for sin medfølelse med mennesker, er det en karakter som har bevist at det nordiske folket var langt fra barbarisk. Fortellingene hans, fortalt av mange historiske kilder, representerer en stor del av den skandinaviske folkloren og inspirerer moderne legender.
Tor: Likheter og forskjeller mellom filmen og norrøn mytologi
Likhetene
Hammeren Mjölnir
Hammeren er til stede i Tor-filmen akkurat som den er nevnt i norrøn mytologi. Hammerens kraft er også den samme: den gjør det mulig å skape lyn. Imidlertid er det en liten forskjell når det gjelder hammerens opprinnelse. I Marvel-filmen er det Odin, Tors far, som lærer dvergene hvordan de skal smi hammeren, mens i mytologien, som fortalt ovenfor, ble hammeren skapt etter et veddemål mellom Loke og alvene.
Massakrene
Massakrene på kjemper som guden utførte ifølge norrøn mytologi, er gjentatt i filmen. De fleste kjempene blir sett på som gudenes fiender, og det er derfor Tor ikke liker dem. Han står dermed bak flere massakrer på kjemper. Denne destruktive karakteren er godt gjentatt i filmen.
Bruk av hjelm
Man sammenligner ofte guder med vesener som bærer en hjelm med en liten hvit vinge på hver side. Imidlertid har ingen bruk av hjelm blitt understreket i norrøn mytologi, og man anser derfor at guden ikke bar noen. I filmen ser man sjelden skuespilleren som spiller rollen som guden bære noe for å beskytte hodet sitt.
Løftet av Midgardsormen
I mytologien og i filmen ser vi guden Tor løfte Midgardsormen, noe som er en enorm bragd. Det sies faktisk at denne slangen ville veie mellom 3 og 6 sekstillioner tonn. Ved hjelp av styrkebeltet sitt klarte guden å få Midgardsormen opp av vannet.
