Vikingene og deres feiringer: En hedensk Halloween?
Mens Halloween nærmer seg med stormskritt, er det på tide å finne frem dekorasjoner og kostymer til denne helt spesielle høytiden. Vikingentusiaster lurer ofte på om disse nordiske krigerne feiret Halloween på en eller annen måte.
I realiteten avhenger svaret av hvordan man definerer Halloween. Hvis vi ser på det som en moderne feiring, er svaret et klart nei. Men hvis vi ser på det som en før-kristen høytid, i likhet med de dødes dag i Mexico eller Samhain i Irland, så ja, vikingene hadde lignende feiringer.
Vikingenes Blót
Vikingene hadde faktisk seremonier kalt Blót. Det fantes hovedsakelig to typer Blót i vikingkulturen: Alfablót og Disablót.
Generelt betegner et “Blót” et vikingoffer, et ritual for ærbødighet rettet mot norrøne guder og visse mystiske vesener. Hvert Blót innebar en form for dyreoffer.
Alfablót
Alfablót er, som navnet tilsier, et offer til alvene. I norrøn mytologi finner vi verdenen Alfheim, der alvene bor (Heim betyr “hjem” og alf betyr “alv”). Alfablót var altså et offer fra nordboerne til alvene.
Denne feiringen fant sted sent på høsten, når bladene begynte å falle og innhøstingen var over. Men hvilken sammenheng kan vi se mellom Alfablót og de dødes dag eller Samhain?
De dødes dag er en feiring til ære for avdøde slektninger. Samhain markerer slutten på innhøstingssesongen og varsler starten på en mørkere tid. Vikingene trodde at alvene var ånder som bodde i gravhauger eller under jorden, og representerte en inkarnasjon av den menneskelige sjel. For eksempel, etter kong Olav Geirstad-alvs død, ble han gravlagt og æret under navnet Olav Geirstad-alv. Dette viser at Alfablót også kunne være en måte å minnes forfedrene på, i likhet med feiringen av de dødes dag.
En interessant detalj er at Alfablót var en privat begivenhet. Ingen fremmede eller utenforstående kunne delta. Sigvat Skald, en norsk skald, nevner denne seremonien i sitt dikt Austrfararvísur. Under et diplomatisk oppdrag fant ikke Sigvat og hans følge noe sted å hvile, fordi husene var stengt for Alfablót, noe som gjorde stedene til hellige områder utilgjengelige for fremmede.
Det er også viktig å merke seg at Alfablót var knyttet til guden Frøy, guden for fruktbarhet og innhøsting, som også ble ansett som herskeren over Alfheim. Feiringen av Alfablót etter innhøstingssesongen kunne være en måte å takke forfedrene og de høyere maktene for deres velsignelser.
Disablót
Disablót var en annen av vikingenes berømte Blót. I motsetning til Alfablót foregikk dette offentlig og ble observert av mange mennesker. Seremonien ble ledet av en kvinne eller husfruen.
Disablót var dedikert til disene. Ordet “Dis” betyr “kvinne” eller “dame”, og “diser” er flertallsformen. Denne feiringen fant sted under vetrnætr, som betyr “vinterkvelder” eller “tre dager før vinteren”.
Man antar at Disablót hadde som formål å ønske en god sesong velkommen og ære disene, som kunne være valkyrier (de kvinnelige åndene som hjalp Odin), Frøya (gudinne for fruktbarhet og kjærlighet, og tvillingsøster til guden Frøy) eller nornene (skjebnegudinnene i norrøn mytologi).
Dette innblikket i gamle vikingfeiringer viser hvor viktige disse ritualene var i deres kultur, og hvordan de har påvirket våre moderne høytider. Kanskje neste gang du skjærer ut et gresskar eller forteller spøkelseshistorier, vil du tenke på vikingenes Alfablót og Disablót!
Konklusjon
Til syvende og sist var vikingenes feiringer dypt forankret i deres kultur og spiritualitet. Hvis du likte denne artikkelen, ikke nøl med å utforske våre andre blogginnlegg for å lære mer om vikingene og norrøn mytologi. Besøk også vår Viking-butikk for å oppdage gjenstander inspirert av denne fascinerende epoken. God lesning og god Halloween!
