Völver: Profetinner og trollkvinner
De gamle skandinaviske og germanske folkene kalte prestinner og profetinner for “völva” (eller “vala” og “wala” på gammelhøytysk). Begrepene “seiðkona” og “spákona” på norrønt, samt “spaewife” eller “wicce” (det gamle ordet for heks) på gammelengelsk, betegner kvinner som praktiserte minst én form for norrøn magi. Disse kvinnene er gjengangere i germansk mytologi.
Etymologien til Völva
Ordet “völva” antas å stamme fra vǫlr, som betyr rokkehode eller stav. Dette ordet kan sammenlignes med urgermansk *walwōn, som ga opphav til det engelske ordet “wand” (stav). Völven (i flertall völur) var altså, i likhet med nornene, en bærer av en stav.
Völvene praktiserte tradisjonelle esoteriske disipliner som seiðr (trolldom), spá (profeti) og galdr (rune-magi, sjamanisme). De ble kalt fjölkunnig, de som besitter fullstendig (fjol) kunnskap (kunne).
De ulike rollene og terminologiene
For de som kun praktiserte spá, bruker man begrepet spákona eller spækona, norrøne termer for en kvinne som utøver profeti. På gammelengelsk kalles de også spæwīfe. Dette ordet stammer fra urgermansk *spah- og en indoeuropeisk rot *(s)peḱ (å se, observere, betrakte) og er derfor beslektet med latin specio (“jeg ser”) og sanskrit spáçati og páçyati (“han/hun ser”). Menn som praktiserte denne disiplinen ble kalt spámaðr.
På samme måte, for seiðr, snakker man om seiðkona (kvinne) eller seiðmaðr (mann). Ifølge mytologien og historiske beretninger ble völvene antatt å besitte slike krefter at Odin selv, gudenes far, søkte deres tjenester for å kjenne gudenes fremtid. Dette er spesielt beskrevet i Völuspá, hvor selve tittelen, “völv-s-spá”, oversettes til “profetinnens kvad”.
Staven kalles seiðstafr, “seið-stav”. Dette er et av Frøyas attributter og et verktøy for völvene.
Historiske beretninger om völver
I sine kommentarer om gallerkrigen skriver Julius Cæsar om slaget mot den germanske høvdingen Ariovist (58 f.Kr.):
“Da Cæsar spurte fangene hvorfor Ariovist ikke hadde gått til slag, fikk han vite følgende: Det var skikk blant germanerne at familiens mødre avgjorde, etter å ha konsultert tegn og tolket orakler, om man skulle gå til kamp eller ikke; de sa nemlig at skjebnen ikke ville tillate germanerne å vinne hvis de gikk til angrep før nymånen.”
Tacitus’ skrifter (1. århundre e.Kr.) gir også omtaler av disse germanske profetinnene. Han beskriver disse “prestinnene” som eldre kvinner kledd i hvitt, som ofret krigsfanger og viet det utgytte blodet (Blót-seremonien), en væske som var uunnværlig for spådomskunst.
Historikeren Jordanes nevner i sin Genesis (XXIV:121) gotiske völver kalt Aliorumnas. Disse völvene fant tilflukt hos hunerne etter å ha blitt forvist av kong Filimer.
Krønikeskriveren Paulus Diaconus beskriver også hvordan vandalene på 700-tallet søkte Odins hjelp for å oppnå seier. Moren til de langobardiske høvdingene, Gambara, søkte hjelp hos Frøya, som takket være sitt gode forhold til sin völva, lurte Odin og sikret dermed sitt folks seier.
En detaljert beretning om et menneskeoffer utført av en völva er gitt av den arabiske diplomaten Ahmad ibn Fadlan under en av hans reiser til volga-bulgarerne i 921. Under begravelsen til en væring-høvding ofret en slavekvinne seg for å bli gravlagt sammen med sin herre.
I Landnámabók nevnes en völva ved navn Þuríðr Sundafyllir som skal ha fylt en fjord med fisk for å motvirke hungersnød. Dette regnes som en historisk hendelse i Landnámabók.
Völvene i skandinavisk folklore
I det gamle skandinaviske samfunnet var völven en eldre kvinne som hadde frigjort seg fra tunge familiebånd. Hun reiste rundt i landet, fulgt av en gruppe unge menn, og hennes tjenester ble etterspurt i alvorlige situasjoner. Hennes autoritet var absolutt, og hun ble godt betalt for sitt arbeid.
Blant de mest berømte völvene i skandinavisk litteratur finner vi Heidi fra Völuspá og heksen Gróa (vekst) fra Svipdagsmál. I Hyndluljóð møter gudinnen Frøya völven Hyndla, og de drar sammen til Valhall.
Likevel nevner andre sagaer völver, som Þórbjörgr i Eirik Raudes saga og Huld i Ynglingesagaen. I Baldrs draumar blir en völva konsultert for å forklare Balders drøm. Ritualene galdr og spá vil ta slutt den dagen Ragnarok inntreffer.
Völvenes ritualer
Innvielse
I Grógaldr (“Gróas besvergelse”) nevnes betingelsene for innvielse som völva. Svípdagr blir sendt av sin stemor Skaði for å finne veien til Mengløds kammer (et annet navn for Frøya). Svípdagr ber da om hjelp fra sin avdøde mor, Gróa, en völva, ved å fremsi ni beskyttelsesformler. Besvergelsene berører ulike aspekter ved livet og naturen.
Seiðr-ritualet
I Eirik Raudes saga beskrives det hvordan völven Þórbjörgr, eller Þorbjörg Lítilvölva, praktiserer seiðr-ritualet. Før hun ankommer, blir huset renset grundig. Hun blir tatt imot med respekt og ført til hedersplassen. Völven får servert et spesielt måltid bestående av grøt, geitemelk og en stuing tilberedt med hjertet fra ulike dyr i huset.
Etter sin første natt i huset, blir den påfølgende dagen viet til seiðr-dansen, som krever spesifikt utstyr. En spesiell plattform blir bygget for henne, hvor en gruppe unge kvinner synger en spesiell sang for å påkalle kreftene völven ønsker å kommunisere med.
En islandsk lovtekst fra 1200-tallet nevner at seiðr (“útiseta”) for å vekke troll og praktisere hedenske ritualer var straffbart med døden. Så sent som i 1854 var det snakk om en spesifikk form for trolldom der magikeren tilbrakte natten utendørs for å spå fremtiden.
Den rituelle drakten
I Eirik Raudes saga fremstår völven kledd i en blå eller sort kåpe prydet med smykker, som når helt ned til føttene. Hun holder i hånden en seiðstafr, laget av kobber og dekorert med edelstein. I tillegg nevnes et halskjede av glassperler, et hodeplagg av sort saue-skinn og hvitt katteskin, samt sko av kuskinn og hansker av hvitt katteskin.
Seiðstafr
Seiðstafr er en symbolsk eller reell stav, laget av kobber eller tre. Denne staven er symbolet på völvens magiske kraft. Den som blir slått tre ganger med denne staven på kinnet, mister hukommelsen. Usynlige bånd kunne knyttes mellom vevstolens stav og et menneske (for eksempel en kriger). Kunsten å “løsne” eller “knytte” knuter kunne påvirke ulike aspekter ved livet, inkludert krigføring.
Seiðstafr refererer også til nornene, skjebnens vevere i norrøn mytologi. I England ble “distaff side” (rokkehodesiden) brukt helt frem til 1800-tallet for å betegne morslinjen.
Gudene viet til völvene
Frøya
Gudinnen som er mest assosiert med magi er Frøya. Hun lærer seiðr til æsene og er anerkjent for sin visdom og magiske kraft.
Sif
I prologen til Den yngre Edda forklarer en völva at Sif, Tors kone, også var en spákona.
Odin
Frøya lærte seiðr til Odin, selv om han er en krigsgud. Odin er, gjennom sin oppdagelse av runer ifølge Rúnatal, også en mester i magi.
For de som ønsker å vite mer om vikingenes fascinerende univers, ikke nøl med å utforske våre andre artikler på vikingbloggen og besøk vår nettbutikk for å oppdage gjenstander inspirert av disse eldgamle tider.
